Studier angående cytokiner, natural killer cells og patogener + ME/CFS i 2010

Posted on 08/04/2011

3


Dette er en serie innlegg hvor jeg følger Cort Johnsons publisering av forskningsresultater angående ME/CFS på forumet Phoenix Rising. I det forrige innlegget handlet det om trening/aktivitet og post-anstrengelsesutløst symptomøkning (eller post-exertional malaise). Dette innlegget skal handle om cytokiner, natural killer cells og patogener.

Her må vi gå litt grundigere til verks i Corts artikkel, for punktene på slutten er overfladiske, og det er mye teknisk medisinsk språk her. Jeg velger derfor å dra ut noen høydepunkter, og lar leserne selv gå inn og kikke på originalartikkelen for en utdypning.

Cytokiner

Først tror jeg det kan være nyttig (og dette er det ikke Cort som skriver, men jeg) å oppsummere hva er cytokiner?

Cytokiner er signalstoffer (tenk: budbærere) mellom celler, og de brukes i immunforsvaret for å koordinere aktiviteten i forsvar og reparasjon av kroppen. Cytokiner benyttes også av vanlige celler for å kommunisere med immunforsvaret.

– De produseres av immunforsvaret, og utsondres ofte av cellene. De virker bare på korte avstander, og man har identifisert over 25 ulike cytokiner.  Man finner stadig ut mer om disse viktige signal stoffene.

Cytokiner produseres ofte som svar på en infeksjon. De stimulerer til produksjon og ferdigmodning av lymfocytter (B-celler og T-celler), men påvirker også andre celletyper som for eksempel makrofager.

– Mange av cytokinene heter interleukiner, og forkortes vanligvis slik: IL-1, IL-2 etc. Andre vanlige cytokiner er interferoner og TNF-α.

Når det gjelder forskning på cytokiner og ME/CFS, har forskerne vært interessert i dette i mange år fordi cytokinene har en evne – når vi har influensa – til å lage mange av de samme symptomene vi ser hos ME/CFS-pasienter. Men cytokiner er vanskelig å måle, og studiene har blandede resultater. Man fortsetter likevel å se på dette, da cytokiner spiller en nøkkelrolle i immunaktivering.

I 2010 fant man blant annet:

– En liten australsk studie fant ingen sammenheng mellom cytokin-nivåer og CFS. Men – studien hadde metodiske utfordringer som et lite antall prøver og dårlig signifikansnivå.

Søvn: Cytokin-nivåene er annerledes på dagtid, og mange pasienter med ME/CFS sliter med søvnen. En forsker (Dr. Natelson) lurte på om problemet faktisk oppstod om natten. Han fant en økning av nivåene av et cytokin som heter IL-10, noe man også har sett i flere andre studer. Men han fant ikke noe bevis på en så stor økning i nivåene at det kan forklare den dårlige og ikke gjenoppfriskende søvnen pasienten opplever. Noe endring fant han altså, men ikke noe dramatisk.

We did find some evidence to support a role for an increase in interleukin-10, an anti-inflammatory cytokine. Although the changes were small, they may contribute to the common complaint in CFS patients of disrupted sleep. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20181767

Men det er mer om cytokinet IL-10. Det er et ganske konsistent funn at IL-10-nivåene er forhøyet i ME/CFS, rapporterer Cort – ikke noe annet cytokin er oppregulert så ofte. Kanskje vil dette passe inn med andre immunfunn man gjør om ME/CFS etter hvert.
En av oppgavene IL-10 har er å nedregulere flere deler av immunforsvaret som spiller en rolle i detekteringen av patogener. Det førrer også til økt B-celle overlevelse, spredning og antistoff-produksjon, samt virker å være en viktig immunregulator i spiserøret.
Trening viser seg i cytokin-forskjeller: Forskeren Light fant økte nivåer av flere cytokiner hos pasienter som følte seg dårligere etter trening i en liten studie. Han fant ikke denne økningen av cytokiner hos pasienter som ikke følte seg dårligere etter trening. En nyere studie fra Pacific Fatigue Lab pekte også ut en undergruppe av CFS-pasienter som kom seg til hektene igjen ganske raskt etter trening.

Cytokin-«nettverk» – To forskere har funnet et slags cytokin-nettverk hos pasienter med ME/CFS, men ikke hos friske forsøkspersoner. Kanskjer kan disse nettverkene være et resultat av en latent virusinfeksjon, med hemmet/hindret immunaktivering og muligens med økte allergi- og auto-immune problemer som resultat, samt at NK-cellene ikke fungerte like raskt som de skulle.

Natural Killer-celler

Igjen – la oss først se på hva NK-celler er:

– Natural killer-celler (NK-celler) er en del av kroppens immunforsvar, mer spesifikt en type lymfocytter.

– NK-celler identifiserer og dreper virus-infiserte celler, kreftceller og andre fremmede celler som for eksempel transplantert vev.

– NK-cellene må aktiveres, altså motta et signal for å sette i gang. Dette signalet kan komme flere steder fra, blant annet fra cytokiner.

– Siden cytokinene er stress-molekyler utløst av cellene ved en virusinfeksjon, tjener de til å signalisere til NK-cellene at det er et viralt patogen tilstede.

Studier av NK-celler hos ME/CFS-pasienter har vært ganske samstemte, og 2010 er ikke noe unntak.

NK-celle funn validert: En veldig liten australsk studie validerte flere viktige immun-funn i ME/CFS, men fant ikke avvik i de røde blodcellene. De så et betydelig fall i NK-cellenivået, altså hvor mye NK-celler det var tilstede. Men de fant også en nedgang i NK-cellenes dreper-evne (eller cytotoksiske aktivitet). Resultatene tyder på at cellene hos CFS-pasienter har problemer med å gå i «kamp-modus» – samme funn som man gjør hos revmatoid artritt og andre immunsykdommer.

Kanskje kan dysfunksjonen i natural killer-celler vise seg å være en viktig biomarkør for ME/CFS?

En stor studie som ble finansiert av helsemyndighetene i USA (NIH – National Institutes of Health) og utført av Dr. Fletcher og Dr. Klimas viste at NK-cellenes dreper-evne var veldig redusert hos ME/CFS-pasienter. Det betyr altså at kroppens evne til å slå ned på infeksjoner er veldig redusert. De fant også ut at jo lavere NK-celle-nivå man hadde, jo sykere var man gjerne. Studien viste at man ikke må se på immunsystemet når det er rolig, men når det er «i aktivitet» – altså at man må analysere hvilken effekt NK-cellene har når de skal gjøre jobben sin.

Et annet stort funn er reduserte nivåer av en markør (CD26) på lymfocytter, og reduserte enzym-nivåer i blodet. Dette proteinet er viktig i reguleringen av immunrespons og metabolisme (stoffskiftet), og lave nivåer kan bety at immuncellene ikke klarer å bli aktivert, eller at det er en lav-gradig betennelse til stede (metabolsk syndrom).

The decreased NKCC and the abnormal DPPIV/C26 manifestations in CFS would be compatible with the hypothesis that the immune system of affected individuals is biased towards a T- helper (Th) 2 type, or humoral immunity-oriented cytokine pattern. The data obtained on NK cell function, immune activation and DPPIV/C26 on cell surfaces and in serum, are consistent with a viral etiology for CFS. The elevated proportion of activated CD4 and CD8 T cells and defective NKCC in CFS cases suggests that T cells are metabolically limited in performing their helper function. The abnormalities observed may have applications with other complex, chronic and poorly understood illnesses, including fibromyalgia, gulf war illness, rheumatologic disorders and multiple sclerosis—though the precise constellation of patterns observed with these biomarkers may differ in each. However, the specific panel that we have identified here are likely to be helpful as objective markers for diagnosing CFS, determining subgroups, following patients over time and as targets for therapeutic strategies. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/arti…7/?tool=pubmed


Patogener

Et patogen er et biologisk eller medisinsk begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer – vanligvis bakterier og virus.

Parvovirus infeksjon – Kerr har funnet bevis for en «skjult» B-19 infeksjon, noe som tyder på at en type ulmende infeksjon som pumper ut gen-produkter, men ikke faktiske virus er tilstede i ME/CFS.

En liten studie med bare fem pasienter og kontroller fant ikke herpesvirus hos ME/CFS-pasienter.
Men Kerr fant masse bevis for reaktivering av herpesvirus i en gen-uttrykk og patogenstudie med 111 pasienter og friske kontroller. Det var 100 av 111 pasienter som hadde reaktiverte EBV-infeksjoner, men bare 28 kontroller. Dette var en sterk studie som validerte tidligere forskningsresultater på herpesvirus, og føyde til enda mer bevis for tilstedeværelsen av disse hos pasientene.
Antibody testing for Epstein Barr virus, enterovirus, Coxiella burnetii and parvovirus B19 revealed evidence of subtype-speci?c relationships for Epstein Barr virus and enterovirus, the two most common infectious triggers of CFS/ME. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/arti…/jcp072561.pdf

Advertisements