Studier angående ME/CFS og trening i 2010

Posted on 07/04/2011

1


 

På forumet «Phoenix Rising» har Cort Johnson laget en gjennomgang av forskningen på ME/CFS i 2010.

Del 1 var en liste over de forskningspublikasjonene han kunne finne fra et PubMed-søk på «kronisk utmattelsessyndrom».  Da fant han totalt 186 publikasjoner, fordelt på følgende måte:

Forskningsstudier

  • XMRV12
  • Psykologi – 11
  • Immune/Nevroimmune – 8
  • Trening/Fysisk aktivitet – 7
  • Oksidativt stress – 6
  • Hjernen/Nervesystemet – 6
  • Det autonome nervesystemet – 5
  • HPA-aksen/hormoner – 4
  • Søvn – 4
  • Dyremodeller – 4
  • Gener/genuttrykk – 3
  • Kognisjon – 3
  • Patogener – 2
  • Aminosyrer – 1
  • Vaskulære – 1
  • Metabolsk syndrom – 1

Videre var det 30 publikasjoner om epidemologi/symtomkarakteristikker/diagnose/funksjonsevne.

Når det gjaldt behandling fant han 28 studier, fordelt på generell atferd som mestring, aktivitetsavpasning etc. (10 publikasjoner), CBT/GET (8), farmakologi/behandling (8), alternativ behandling (3) og fysioterapi (1).

Det var også 16 publikasjoner med oversiktsartikler/hypoteser, og brev/lederkommentarer – 34 publikasjoner.

Les resten av innlegget hans om forskning i 2010 – oversikt over studier.

 

Forskning på trening/fysisk aktivitet

I del 2 av sin gjennomgang går Cort nærmere inn på studier som har sett på trening/fysisk aktivtet og ME/CFS i 2010. Han kommenterer innledningsvis at det ser ut til at forskerne endelig fokuserer mer på ett av hovedproblemene med ME/CFS – nemlig at fysisk aktiv itet fører til et krasj eller tilbakefall. Artikkelen hans er lang og grundig, hvor han diskuterer de ulike funnene – jeg anbefaler alle å lese hele hvis de klarer.

Her tar jeg med meg hovedpunktene slik han oppsummerer det på slutten av sin artikkel:

Problemer med energi-produksjonen i ME/CFS er validert – kanskje det viktigste resultatet av forskningen i 2010 var valideringen av tre studier gjort på funnene til Pacific Fatigue Lab – at energiproduksjonen er hemmet (og kanskje på en unik måte) ved ME/CFS.

Symptom-oppreguleringen er validert – tre studier validerer det veldig uvanlige funnet av økt smertenivå etter fysisk aktivitet/trening, noe som leder forskerne til å foreslå at det er noe i det «sentrale», det vil si i det sentrale nervesystemet, med smerteprosesserings-sentre, som oppfører seg unormalt.

Immunfaktorer kan spille en rolle – to studier indikerte ikke at immunfaktorer spiller en rolle, og spesielt ett funn foreslår at unormal komplementær C4a-aktivering ikke finner sted; et slag mot tidligere funn. Light-studien har likevel, med sitt fokus på å dele opp pasientene i høy PER og lav PER grupper, funnet mengder med bevis for en oppregulering av cytokiner, og kan presse fremtidige studier til å ta symptom-undergrupper med i beregningen når de analyserer data.

Nye muliigheter – to studier brøt ny mark med sine funn om at fjerning av melkesyre i musklene er hemmet hos ME/CFS-pasienter, og at nitratnivåene ble veldig forhøyet ved trening. Begge studiene foreslår også at oksygenlevering til vev kunne være ansvarlig – enten grunnet lavt blodstrøm eller lav oksygennivåer i blodet (eller begge deler). Den lave blodstrømmen kan være forårsaket av flere faktorer inkludert, ironisk nok, lave endotel NO-nivåer i blodkarenes vegger som hindrer dem i å utvide seg nok til å få oksygen ut i vevet, lavt blodvolum og sympatisk nervesystem dysfunksjon.

Mitokondrial dysfunksjons-teorien får noe motbør – Ser vi et nytt fokus her? To studier foreslår at mitokondrial dysfunksjon, lenge et hett tema i ME/CFS, antageligvis ikke forårsaket problemene ved trening. Temaet om mitokondriene har ikke blitt avgjort, men det vil være interessant å se om forskerne begynner å fokusere mer på å undersøke blodstrømmen til vev, og hvorfor den blodstrømmen kan være forhindret.

Små studier – De fleste av disse studiene er veldig lovende, men en uheldig likhet blant dem er at de er små; ofte under 20 pasienter – noe som indikerer at disse forskerne antagelig er skviset når det kommer til finansiering. Disse studiene er små nok til at de holder foreløpig, men større studier kreves for å validere disse funnene.

Advertisements