Dr. Mikovits svarer på Science-redaktørenes henvendelse om å trekke Lombardi-artikkelen

Nå har Dr. Judy Mikovits fra Whittemore Peterson Institute svart på dette i et brev til Science, og du kan lese brevet fra henne her. (pdf)

Jeg vet at det er mange av dere som setter pris på oversettelser (og jeg blir alltid glad for de hyggelige kommentarene), så her er min oversettelse av hennes brev. Det er mye teknisk her, men hold ut, for det kommer noen vesentlige kommentarer underveis.

Det går krystallklart frem av brevet at Dr. Mikovits tilbakeviser enhver påstand om at deres studier er et resultat av kontaminering, at de negative studiene ikke har brukt de samme metodene, og at dette ikke bare er et spørsmål om kreft eller kronisk utmattelsessyndrom, men retrovirus som kan være involvert i mange sykdommer og potensielt true folkehelsen i stor skala.

~

30. mai 2011

Dr. Bruce Albert

Sjefsredaktør

Ms. Monica Bradford

Redaksjonssjef for Science (Executive Editor Science –

1200 New York Avenue, NW

Washington, DC 20005

Re: Lombardi et. al

Kjære Dr. Alberts og Ms. Bradford

Som den ansvarlige forfatter/hovedforfatter (corresponding author) for Lombardi et. al.-studien vil jeg uttrykke min dypeste bekymring om den foreslåtte utstedelsen av deres utstedelse av en redaksjonell bekymringsmelding angående våre XMRV-funn og deres assosiasjon med kronisk utmattelsessyndrom. Dette spesielt i lys av den store respektløsheten for den vitenskapelige prosessens autoritet ved det tydelige egenrådige bruddet på deres embargo ved en av forfatterne eller deres samarbeidspartnere. Dette har resultert i den tilsynelatende offentlige kunnskap om innholdet i deres forespørsel om at vi trekker tilbake vå originale artikkel. Jeg vil respektfullt be dere om at dere fokuserer på de følgende nøkkelfakta og revurderer deres standpunkt. Vi deler deres dype bekymring angående antallet negative ikke-replikasjons-studier i dette nye forskningsområdet. Men likevel, publiseringen av deres redaksjonelle bekymringsmelding over validiteten av funnene i Lombardi et al er prematur og vil ha en katastrofal påvirkning på fremtiden til dette vitenskapelige området.

Vær så snill og ikke fortsett ned en vei som kan være skadelig for den vitenskapelige utforskningen av menneskelige retrovirus i infektiøs sykdom, kreft og derfor den fremtidige helsen til millioner verden rundt.

Først, tittelen og innhodet i Lombardi et. al. studien «Oppdagelsen av et infektiøst retrovirus, XMRV, i blodcellene til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom» («Detection of an Infectious retrovirus, XMRV, in blood cells of patiens with Chronic Fatigue Syndrome») er nøyaktig, og ikke én rapportert studie har vært i stand til å vise hvorfor den ikke er det.

(Så kommer det en lang og teknisk forklaring, her var det litt vanskelig for meg å oversette en del ting, så det står på engelsk for ikke å ødelegge meningsinnholdet.)

Ved å bruke fire forskjellige metoder, inkludert PCR (av kultur og co-kultur på celler), bestemmelse av human gammaretrovirale (HGRV) virusproteiner (kultur og co-kultur bestemt av Western blot og flow cytometry), anti-gammaretrovirus Env antistoffer i menneskelig serum (competed ac 7C10 rat monoclonal antibody) og virus-isolasjon fra primære celler og co-kulturer, har vi rapportert bevis for en human gammaretrovirus-infeksjon i minst 67 av 101 CFS-pasienter. I tillegg, har vi rapportert at 3,7% av kontroll-populasjonen har bevis for infeksjon.

For det andre, denne signifikante studien ble utført over åtte måneder og gjennomført i fem forskjellige laboratorier. Det resulterte i den første isolasjonen av et menneskelig gammaretrovirus fra blodet til mennesker og konkluderte at dette viruset kan være en faktor som bidrar i patogenesen til CFS. Elektron-mikrografer av gammaretroviruser isolert fra pasienters celler ble vist i Lombardi et.al. studien og støttet denne konklusjonen. Disse elektron-mikrografene viser ikke VP62 plasmid kontaminering. I tillegg har vi fått virus isolert fra fem pasienter som elektron-mikrografene ble tatt fra. Og mer, data presentert i Lombardi et. al. tyder på ytterliger stammer av gammaretrovirus og virale Gag-proteiner som kan være direkte immunoprecipitated fra blodet til pasienter som støtter et funn om at ytterligere stammer av HGRV var isolert. Faktisk har senere arbeider av Jones et. al. presentert ved Cold Springs Harbors støttet tilstedeværelsen av mer enn en stamme av HGRV. Det originale manuskriptet som ble sendt inn til Science diskuterte DG75, en menneskelig B-celle linje, fra hvor et MLV-relatert virus ble fullt sekvensiert. Dette reiser muligheten for mange virus som stammer fra rekombinasjons-hendelser etter hvert som menneskelig vev har blitt passert gjennom mus i mer enn fem tiår. PCR ville ikke ha oppdaget et DG75-isolat, men den rat monoclonal Env antistoff brukt i disse studiene kan oppdage DG75-isolater. Dette reiser spørsmålet om hvor mange gammaretrovirus det er som sirkulerer i den menneskelige populasjonen med potensiale for å bidra til menneskelig sykdom.

For det tredje har denne studien vist at human gammaretrovirus er smittsomt/overførbart, og en nyere studie har bekreftet disse dataene i en dyremodell og har vist at det kan være forskjellige inngangs-ruter og forskjeller i blod-reservoarer mellom akutt og kronisk infeksjon.

For det fjerde har denne studien utført de følgende tester for å sikre at de rapporterte data ikke var et resultat av kontaminering, inkludert oppdagelsen av en menneskelig antistoff-reaksjon på viruset, screening av alle reagenter og celle-linjer for ethvert bevis for gammaretrovirus-kontaminasjon, menneskelig eller noe annet. De antistoffene som ble brukt for å bestemme virusproteiner i Lombari et. al var rat monoclonal og goat polyclonal antisera, hvorav alle var negative for murine kontaminering; alle reagenter brukt i PRC og vevs-kulturer var testet for kontaminering. I tillegg ble det gjort klart i «Tilleggsmetoder» i artikkelen hvilke tag-enzym produsenter som viste seg å være fri for kontaminering. Ingen av de negative artiklene, som demonstrerte kontaminering, brukte de enzymene eller antistoff-reagentene vi brukte og som ble anbefalt av Lombardi et. al. Alle prøver og kontroller ble prosessert på nøyaktig samme måte og plassert i et rent laboratorium fritt for enhver annen celle-linje. Bare fem menneskelige celle-linjer ble dyrket i WPI-laboratoriene i løpet av den tiden disse studiene ble utført: Raji, SupT1, HFF, LNCap og HSB2, og alle ble vist ved initeringen av og i løpet av disse studiene å være fri for XMRV/VP62 og alle ble brukt som negative kontroller testet ukentlig ved enhver metode (inkludert pelleting of supernatant over glyceror for virus-isolering).

Ingen murine cellelinjer ble dyrket i WPIs laboratorier forut for innsendelsen av Lombardi et. al. manuskriptet. Den murine BAF cellelinjen ble kulturert og brukt etter det lukkede møtet i NCI (National Cancer Institute) 22. juli 2009 om XMRV, hvor alle data fra Lombardi et. al. ble presentert, ikke bare til de som skulle vurdere det originale manuskriptet, men også til John Coffin som skrev den medfølgende kommentaren. Vi ble på det tidspunkt bedt om å kjøre muse-mitokondrie-testene (mouse mitochondrial assay) for å vise fravær av muse-kontaminering. Vi kjørte disse testene på prøver fra alle de 101 pasientene i Lombardi et. al. og publiserte disse dataene i den påfølgende Virulence tillegget, som det herved vedlegges en kopi av.

Selv om vi har blitt henvist av dere om at Paptrotka et.al. foreslår en rekombinasjons-opprinnelse av en XMRV, sier det ingenting om de menneskelige gammaretrovirus oppdaget og isolert fra pasientprøver i Lombardi et. al. De kan ikke ha noen data som støtter konklusjonen om at «en laboratorie-kontaminering med XMRV produsert av en cellelinje (22Rv1) utledet fra disse tidlige xenograft-eksperimentene er den mest sannsynlige forklaringen for oppdagelse av viruset i pasientprøver.» Faktisk vet forfatterne av denne artikkelen meget godt at denne forklaringen ikke kan forklare XMRV-integrasjon i menneskelig vev, in situ hybridisering eller antistoffer rapportert i prostatakreft eller hos CFS-pasienter. Videre, alle stammer av ville gnagere har ikke blitt undersøkt og andre eksempler på forfedrenes XMRV kan finnes. Hverken 22Rv1 eller noen av de celle-linjene som ble rapportert å være kontaminert med XMRV eller cellelinjer som dyrker VP62 infektiøs molekylær klonet virus var i laboratoriene hvor pasientcellene ble isoler. Dette kan heller ikke på noen måte forklare de Env antistoffene som ble demonstrert i pasientenes plasma i Lombardi et. al. Reaktiviteten demonstrert for Spleen Focus Forming Virus (SFFV) Env ble utført ved rat monoclonal antibody som oppdager alle kjente xenotropiske, polytropiske og ecotropiske MLVer. Dette igjen tyder på at vi har, faktisk, oppdaget mer enn én stamme av menneskelig gammaretrovirus i disse pasientprøvene. Det var klart presenterte data i Lombardi et. al. hvor noen prøver var PCR negative, men Western blot positive, ved bruk av 7C10 antistoff, noe som videre støtter teorien om en familie av gammaretrovirus. Disse dataene må verdsettes som et komplett bevismateriale, og ikke i konteksten av individuelle deler, slik som PCR-forsterkning ved bruk av primere designet for en tilfeldig referansestamme.

Alle disse dataene førte til at Harvey Alter, på NIH State of the Knowledge Workshop (april 2011) trakk konklusjonene om at det ikke eksisterte noen bevis for kontaminering hos «hverken Mikovits eller Lo sine laboratorier».

Forfatterne er kjent med ti negative CFS-artikler listet i PubMed angående temaet XMRV. De fleste negative studiene mislykkes i å finne noe bevis for XMRV i enhver prøvetype. Dette tyder på at metodene og materialene brukt i ikke-replikerings-studiene er utilstrekkelige å bruke når man forsøker å finne menneskelig gammaretrovirus i blodet fra menneskelige prøver. Metodene, prosessene og materialene fra Lombardi et. al. må følges nøyaktig. Alter og Lo-studien er den eneste studien som har forsøkt en delvis replikering av metodene og materialene fra Lombardi-studien, og den bekreftet bevis på MLV-relaterte virus. Studier som bruker flere forskjellige metoder er ikke replikeringsstudier, og studier som er optimisert for å finne murine gammaretrovirus og ikke menneskelige gammaretrovirus må det stilles seriøse spørsmål til. Se Virulence-vedlegget.

Vitenskapelig forskning på menneskelige gammaretrovirus er på spebarnsstadiet. Studier av XMRV og makake-aper begynner å avdekke informasjon angående livssyklusen til viruset, multiple vevs-reservoarer, og en beskrivelse av faktorer som induserer virusaktivering. Andre menneskelige studier slik som den gjort av Fischer et. al. rapporterte oppdagelsen av XMRV i pusterører til immunsvekkede personer, noe som peker på potensialet for at gammaretrovirus er lettere overførbart enn alle andre kjente retrovirus.

WPI-forskerne bidrar til utviklingen av mer nøyaktige kliniske testmetoder med andre i blodarbeidsgruppen. Uten deltakelsene fra Dr.-ene Alter, Lo og WPI, som har beviste metoder for oppdagelse av gamma retroviralus, kan det være umulig å finne ut om hvorvidt eller ikke gammaretrovirus er en trussel for menneskelige blodoverføringer og transplantasjonsmedisin.

For å oppsummere er menneskelige retrovirus ikke kjent for å infisere personer basert på deres kjønn eller alder, og det kan ikke finnes noen unnskyldning for hvorfor det skal være akseptabelt å studere virusene i kreft, men ikke hos de med infektiøse nevroimmune sykdommer. De skaper livslange infeksjoner i verten ved å integrere seg i genomet til sine ofre. Tredve år med forskning på gammaretrovirus gir overveldende bevis for at disse virusene forårsaker immunsvekkelser, nevrologiske sykdommer og kreft hos pattedyr, og er derfor mulige bidragsytere til menneskelige nevro-immune sykdommer som CFS.

Likevel, godt vitenskapelig arbeid er vanskelig og tar tid. Disse pågående studiene fortjener å få en rettferdig og upartisk evaluering i fagfellevurderingsprosessen. Det kritiske spørsmålet som gjenstår er ikke bare hvorvidt gammaretrovirus spiller en rolle i CFS eller kreft, men i hvor mange andre sykdommer? Derfor mener vi at dette er en ekstremt prematur handling som ikke er i det vitenskapelige samfunnets eller den menneskelige helses beste interesse, og vi ber igjen respektfullt om at dere tillater den vitenskapelige prosessen å gå sin gang uhindret av bias.

Vi takker for en gjennomtenkt vurdering av denne saken,

Med vennlig hilsen,

Dr. Judy A. Mikovits,

Forskningsdirektør,

Whittemore Peterson Institute

Tagget: Bekymringsmelding, Dr. Judy Mikovits, Forskning, Lombardi et. al., MLV, Negative studier, Replikering, Science, Whittemore Peterson Institute, WPI, XMRV

Posted in: Forskning, Internasjonalt, ME i media, MLV, XMRV