Trist historie…

Posted on 12/03/2011

5


Fant denne saken i Fædrelandsvennen i dag, om en pasient med ME som var gitt opp av helsevesenet, og som ikke fikk hjelp da hun ble alvorlig syk, fordi hun gikk på metadon.

Ingen beklagelse fra sykehuset

steinar.vindsland@fvn.no – 90870727

Hun var en ambisiøs  og hardt arbeidende kvinne som ville noe med livet sitt. Fosterforeldrene til Lavina Amble mener hun burde vært obdusert, og undrer seg over at de ikke har hørt et ord fra sykehuset, selv etter kritikken fra Helsetilsynet.

KRISTIANSAND

– Det er helt forferdelig at helsepersonell har oppført seg slik, sier Tove Amble.

Fosterdatteren, Lavina Amble (35), døde 2. juni i fjor, mens ambulansepersonellet sto utenfor og ventet på politiet, fordi de trodde det var farlig å gå inn.

Tove og Eivind Amble tok til seg Lavina Amble da hun var åtte år, og var formelt fosterforeldre til hun 19 år gammel flyttet til Frankrike for å jobbe som au pair. De sto på sykehusets liste som nærmeste pårørende når noe skjedde med Lavina, og hun testamenterte alt hun eide til dem.

AMBISIØS – Hun var en ambisiøs og hardt arbeidende kvinne som ville noe med livet sitt, forteller Eivind Amble.

Da hun rundet 25 år fikk hun først flere tilfeller av influensa, så fikk hun kyssesyken og orket ingenting, mistet all energi. Til slutt fikk hun diagnose ME, kronisk utmattelsessyndrom og ble uføretrygdet.

– Hun hadde mye smerter, men fastlegen sørget for at hun hadde nok smertestillende i en periode på halvannet år. Dette ble hun nok avhengig av, så da legen plutselig nektet henne mer paralgin forte, søkte hun mot rusmidler, forteller Eivind. Hvor omfattende rusmisbruket egentlig var, vet de naturlig nok ikke. Når de møttes var hun alltid velstelt.

SAVN – Hvordan har dere opplevd tiden etter dødsfallet?

– Det er klart at du har et savn. Hun var en livsgjerning – hun var en datter i huset, sier Eivind og legger til:

– Hun var det mest pertentlige menneske du kan tenke deg, og hadde ingen problemer med rus, før ME-sykdommen slo til.

– Hva følte dere da dere leste rapporten fra Helsetilsynet?

– Vi ble oppgitt og tenkte «at det går an å vente utenfor når en jente er dødssyk». De burde sett Kari Jamle Heldal på verandaen og spurt om det var farlig å gå inn, sier Tove.

FORSTEMMENDE Eivind synes det er forstemmende at sykehuset ikke mer tydelig innrømmer sitt ansvar.

– Vi har ikke fått noen beklagelse, ikke en eneste henvendelse fra sykehuset eller prehospitale tjenester. Vi ble ikke engang informert om dødsfallet, til tross for at vi var de nærmeste pårørende, sier Eivind.

De to undrer seg også over hvorfor ikke Lavina ble obdusert, slik at det kunne komme en skikkelig forklaring på dødsfallet.

– Lavina skal ikke ha dødd forgjeves. Dette må føre til at mennesker ikke må bli dårlig behandlet fordi om de er narkomane, sier Eivind.

Begge mener ordet «narkoman» er nedlatende. De mener ethvert menneske skal behandles med verdighet av helsevesenet og samfunnet generelt.

– Vi mener det Lavina ble utsatt for kan kalles sosial rasisme, avslutter de.

Les også innlegget i Fædrelandsvennen fra saken på torsdag, der er også loggen fra AMK.

Advertisements
Posted in: ME i media