ME kan nemlig ikke hviles bort. Det sier Dr. Wilhelmsen på Hypokonderklinikken i Bergen.
Flere av Wilhelmsens kolleger driver kognitiv samtaleterapi som behandling for ME.
– De aller fleste kan komme seg ut av dette ved å jobbe med holdninger og atferd. Det er viktig å unngå katastrofetenkning. Ikke lytt for mye til kroppens signaler, da blir en fort helt passiv. En kan ikke hvile bort ME, sier han.
Les resten av artikkelen på bt.no
Jeg synes dette sitatet er et glimrende eksempel på hvorfor ME-pasienter blir skeptiske til kognitiv terapi som behandling mot ME. Det er ingen tvil om at kognitiv samtaleterapi kan være et godt hjelpemiddel for å takle en vanskelig livssituasjon. Men pasientene opplever ikke at de klarer å komme seg ut av sykdommen ved å «jobbe med holdninger og atferd».
Med mindre «jobbe med atferd» kan oversettes til «ta antibiotikaen mot streptokokker i magen, ikke kast antibiotikaen i do». DEN atferden kan nok hjelpe.
De fleste pasientene strever og strever med å klare et minimum av hverdag, og deler gledesstrålende sine små opplevelser med venner og kjente så snart de har et litte overskudd. Å male et bilde av ME-pasienter som sier at de strilytter til kroppens signaler og «legger seg ned» og blir passive – hvor har vi hørt det før tro?
Jeg blir kvalm.
hjemmeistua
15/10/2010
Skriver under på din kommentar. Det er direkte kvalmt å legge det frem sånn. Vi legger oss fillern ikke bare ned.
Maria
15/10/2010
For noe pisspreik.
~SerendipityCat~
15/10/2010
Hva? Ble dere virkelig ikke motiverte og glade for å høre at det bare er å endre på deres holdninger og atferd?? *sjokkert*
😉
tussaluso
16/10/2010
«Med mindre “jobbe med atferd” kan oversettes til “ta antibiotikaen mot streptokokker i magen, ikke kast antibiotikaen i do”. DEN atferden kan nok hjelpe.»
Fniis 😀 😀
~SerendipityCat~
16/10/2010
😉
Litt moro må man jo ha det!
Tussaluso
16/10/2010
Hadde det ikke vært for ar jeg ser komikken i veldig mye så hadde jeg pakket sammen for lenge siden.
Synes til og med at Willumsen kan være hysterisk morsom men det er pga jeg hørte et foredrag med han en gang. Lo så jeg holdt på å falle av stolen 😀
~SerendipityCat~
17/10/2010
Hehe, det foredraget skulle jeg likt å høre! 😀
Jeg tror det er veldig viktig å prøve å beholde galgenhumoren midt oppi alt som skjer.
Kari
28/10/2010
«Med mindre “jobbe med atferd” kan oversettes til “ta antibiotikaen mot streptokokker i magen, ikke kast antibiotikaen i do”. DEN atferden kan nok hjelpe.»
= Dagens latterbrøl 😀
Men resten sukker jeg bare oppgitt til – og hever meg over det :-). Det er imidlertid veldig greit å høre hvilke merkverdigheter som blir sagt av folk som burde visst bedre. Man blir bedre rustet i møtet med disse holdningene da.
Noe av det mest ubehagelige med tiden da man var «ung og blåøyd» i denne sykdommen, var de gjentatte sjokkene over hva folk kunne finne på å si og hvordan folk kunne finne på å oppføre seg mot en som pasient. Første gang en lege mer eller mindre sa at jeg løy da jeg fortalte om symptomene mine, kjentes det regelrett ut som om jeg hadde fått juling. Jeg er vel av den gamle skole, men å bli kalt løgner når man forteller sannhet, er for meg alvorlig krenkende.
Og det beste midlet mot krenkelser er å ikke ta det inn over seg har jeg funnet ut. For VI vet nemlig bedre. Så har vel vi rett og slett forstått litt mer enn dem, da 😉
Catalyzator
16/10/2010
Jeg har ikke engang krefter til å uttrykke et GRRRRRRRR….
…. det er faktisk mer energieffektivt å bare le av det å minne
seg selv på at verden faktisk går fremover selv om det alltid
er såkalte forståsegpåere som har alt for tykke briller på seg til
å se lengre enn sin egen nese.
Det minner meg på en setning hos «Rygg-i-revers» på sykehuset Østfold
da jeg var der engang for tjuefem år siden i forbindelse med isjias-problemer:
«» Behandling ? her ? næ… vi vet ikke om vi får middler til fortsatt drift videre så vi bare lager statistikk vi. «»
~SerendipityCat~
17/10/2010
Hahaha, sa de virkelig det??? Det er jo utrolig!!
Vi får riste på hodet og le og gå videre tenker jeg, det er ikke alt en kan la gå inn på seg!
Lilljekonvall
17/10/2010
jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av artikkelen * trekker pusten og hever meg over artikklen*…
– inkompetanse satt i system er slike uttalelser iallefall.
L.