Del 2 fra Santa Rosa

Mandag 17. januar ble det avholdt en konferanse i Santa Rosa, California hvor Dr. Judy Mikovits og Dr. Annette Whittemore fortalte om XMRV og siste nytt innen testing og behandling. Jeg postet da en norsk oversettelse av et referat fra denne konferansen – se DEL 1. Nå har del 2 kommet på Lannies blogg, og vi fortsetter derfor her. 🙂

~

Del 2: 17.01.11 ~ XMRV-presentasjon av Dr. Judy Mikovits og Annette Whittemore

Og nå tilbake til historien om XMRV. Hva vet vi om XMRV?

(Slide: What do we know about XMRV?)

Det vi vet om XMRV er at det integrerer seg i menneskelig vev, noe som demonstrerer at det er en menneskelig infeksjon. Vi kan bekreftet at det IKKE er et endogent virus for mennesker. Det er faktisk et nytt menneskelig retrovirus. Likevel, hvordan det kom over til mennesker er fortsatt uklart på dette tidspunkt. Vi vet at XMRV-uttrykk er stimulert av androgener (hormoner), kortisol og inflammasjon. Og vi vet at det er et konvolutt-gen som er høyst relatert til xenotropisk, polytropisk og SSFV MLVer. Denne relasjonen, eller likheten, som XMRV-konvolutten har er viktig. Vi vet fra dyreriket at xenotropiske, polytropiske og SSF MLVer forårsaker nevroimmun sykdom og fører til svulster. Det er informasjon tilgjengelig for oss i disse dyremodellene som gjør det mulig for oss å gjøre svært korte sprang over til mennesker. Det er vanlig i vitenskapen å benytte seg av disse likhetene i dyremodeller. Disse peker ikke vanligvis hysterisk til dyresmitte, men ses på som et utgangspunkt eller, som både Whittemore og Mikovits kalte det, «en bro» for forskerne.

Vi vet også noe mer om biomarkører som er felles for de med XMRV.
We also know a bit more related to biomarkers common to those with XMRV.

(Slide: Increased Cytokine/Chemokine Production in plasma from ATL patients)

Jeg er redd for at jeg ikke kan huske hva ATL står for, men det representerer grunnleggende sett en kategori folk med XMRV og sammenligner dem med folk som ikke er infisert. Legg merke til ekstrem økning i cytokine og chemokine-produksjon.

Det er også bevis for at XMRV-infiserte pasienter har færre T-celle hvite blodceller.

(Slide: 85% of XMRV infected patients have fewer non-T cell white blood cells than uninfected Controls)

Det er videre immuncell-abnormiteter for de med XMRV.

(Slide: Immune Cell Abnormalities in XMRV Infected Patients)

Som vi har hørt før, har XMRV-infiserte pasienter redusert antall Natural Killer celler. Hva betyr dette? CD56, den cellen som styrer drepingen av slemme ting er signifikant redusert. Derfor kan vi ikke bekjempe infeksjoner like godt som våre friske motparter. CD19, som danner B-celler, er alvorlig redusert. CD19 er relatert til vår produksjon av umoden CD20, som har en direkte korrelasjon med svulster. Mikovits kommenterte at det er rapportert noe suksess og publisert i forhold til Rituxan, en chimeric monoclonal antistoff mot proteinet CD20, som primært sett finnes på overflaten av B-celler. Rituximab brukes i behandlingen av mange lymfomer, leukemier og transplant-avvisning. Det har også blitt brukt off label for flere autoimmune sykdommer slik som revmatoid artritt, multippel sklerose og lupus, for å nevne noen få. Den siste bemerkningen er veldig viktig, XMRV-infiserte pasientert har clonal populasjoner av gd T-celler. Dette er viktig, se neste slide…

(Slide: T-cell Clonality associated with Lymphoma/cancer)

Denne sliden viser 20 CFS-pasienter, alle XMRV-positive (minus 3 som ikke er testet), alle Clonal TCRg-positive (minus 5 som ikke er testet) og disse er alle av de typene lymfomer/kreft de har (de 3 mistenkte betyr at de viser tegn på et tidlig stadie).

Frem til teamet med Lombardi, Mikovits et.al., hadde ingen noe verktøy for å finne XMRV. Dette er et bilde av hvordan de utfører laboratoriearbeider for å finne XMRV-resultater.

(Slide: Assays to Detect and Isolate XMRV using Prostate Cancer Cell Line (LNCaP).)

Den øverste halvdelen viser den originale prosessen de utførte for forskningen som ble publisert i Science i 2009. Mikovits snakket om at steg 1 var Plasma. Steg 2 var Serologi. Steg 3 var Kultur med XMRV prostata-kreft celle-linjer og så la det gro for 21-42 dager, med variasjon i påvente av aktivering. Så steg 4, en western blot av kultur-prøven. Hun bemerket at laboratoriet bare kan håndtere 10 prøver på hvert stadium til enhver tid, siden denne prosessen er så arbeidsintensiv, derfor kommer det forsinkede resultater.

Den nederste halvdelen av sliden med bilder under «Current» er den prosessen de bruker og planlegger å ha tilgjengelige ved VIP Dx til juni 2011. Dette er et nytt assay som kjører en kultur på 4-18 dager. Du kan se at den er aktiv, eller klar, når den blir grønn (se hvite firkanter med blå og grønne prikker).

I diskusjonen om tester er det en annen veldig ting og det er at om du tester positivt, så er du positiv. Hvis du tester negativt, så er de ikke i stand til å bekrefte at det er absolutt negativt. Frem til vi har en videre forståelse av livssyklusen til XMRV, så kan de ikke bekrefte dette. Hun kommenterte også at serologi OG kultur var så vesentlig å ha kjørt. Som pasient husker jeg å fylle ut skjemaet til VIP Dx. Det er billigere å bare kjøre serologi, men det er ikke anbefalt. Mikovits noterte at «spesielt de sykeste, får negative antistoff-responser, men positiv kultur». Jeg skal dekke behandling senere, men hun bemerket at så snart noen av disse spesielt syke pasientene kom på antiretroviral behandling ble de senere i stand til å produsere en antistoff-respons. Før det var systemet deres rett og slett for svakt. Å produsere en antistoff-respons ville føre til at pasienten også testet positivt på serologi.

(Slide: Transmission of XMRV from CFS Patients’ Plasma to LNCaP)

Man «ser aldri disse i friske folk!» utbrøt Mikovits. Hun understreket hvordan de positive og negative er SÅ KLART. Du kan se i sliden over at prøve 1197 er klart negativ. Likevel er resten så klart positiv. Hun viste et interessant eksempel her. Jeg var dessverre ikke rask nok med kameraet til å knipse den innledende sliden. Vi så først en innledende antistoff-test der prøve 1118 var negativ. Så ble denne sliden vist, at etter mer utfyllende kultur-testing, var 1118 klart positiv. Dette er hvor hun understreket at 1118, som mange, mange spesifikt ikke har XMRV, men definitivt har en MRV. Går tilbake til mine kommentarer fra DEl 1, om det Fylogeniske Tre. Det er multiple sekvenser disse pasientene kan falle under. Noen kan til og med være positive for flere enn én.

Så hvor ser vi XMRV? Sykdoms-assosiasjonen synes nesten grenseløs. Det dukker opp i alle hjørner av den nevroimmune verden.

(Slide: XMRV Disease Associations (from one private practice)

En privat praksis delte sine assosiasjoner med Mikovits og teamet ved WPI. Denne praktisen startet å teste sine nevroimmune pasienter og fant snart ut at de behandlet XMRV-positive pasienter med CFS / Kronisk utmattelsessyndrom (ME), fibromyalgi, kronisk borreliose, multippel sklerose, Parkinsons sykdom, ALS, og listen bare fortsetter. Jeg tror det er trygt å si at dette er en privat praksis for voksne, og derfor ser vi ingen barn med autisme i dette eksempelet slik vi gjorde med familieprofilene fra diskusjonen i Del 1. Til slutt ble det bemerket at XMRV-forskningen har konsentrert seg om ME/CFS så langt, men at større studier om tilstedeværelsen av XMRV i andre nevroimmune sykdommer er på vei.

Som pasient med kronisk borreliose, fant jeg det veldig interessant at mye av denne konversasjonen synte å dreie tilbake til borreliose igjen og igjen i løpet av presentasjonen og spørsmål/svar-runden. I presentasjonen refererte de til en studie hvor 65 pasienter med kronisk borreliose ble testet for XMRV, og 100% var positive. Dette var den mest reaktive gruppen WPI har sett. Det er en høyere ratio enn ME/CFS! Jeg synes Annette Whittemore sa det best, «Hver gang vi hører noe nytt om XMRV, gjør vi et lignende funn innen borreliose. Det er utrolig!»

Så til det vi alle ha ventet på. Behandlingsalternativer!

(Slide: XMRV Treatment)

Denne første sliden var en påminnelse om studien utført av Singh, et al in vitro.Tre antiretrovirale medisiner var lovende blant 48 blandinger og 28 medisiner tillatt å bruke på mennesker. Disse tre inkluderte Zidovudine (mest kjent som AZT), Tenofovir og Raltegravis. Studiet viste at alle kombinasjoner av disse to eller tre var effektive mot XMRV in vitro.

(Slide: Antiretroviral Treatment Results)

Ut fra disse resultatene har Dr. Brewer, en spesialist på infeksjonssykdommer som har brukt mesteparten av sin karriere på HIV, men i den senere tid mer på ME/CFS og XMRV, har bruk 2 og 3-medisin kombinasjoner i antiretroviral behandling med en CFS XMRV-positiv pasientgruppe på 25 personer. Den forventede Herxheimer-responsen forekom i noen, slik man ville forvente. Symptomreduksjon har blitt rapportert, selv om majoriteten rapporterte at de følte seg «ca det samme». Dr. Mikovits refererte til Dr. Deckoff-Joness, i lag med Brewers pasienter og noen få andre. Hun har merket seg et vanlig fenomen at pasientene føler seg bedre rundt 6 måneder ut i behandlingen, men at det blir etterfulgt av at alle eller de fleste symptomene kommer tilbake. Det høres veldig likt ut som det som skjer for mange som går på antivirale medisiner. Jeg satte pris på at hun ikke stoppet med dette. Hun fortsatte med å spørre seg selv og sitt team «hvordan kan vi legge til immun-modulerende tilskudd for å holde responsen oppe ut over de 6 månedene?». Det kan være det neste steget vi ser i en antiretroviral (ARV) – diskusjon.

(Slide: XMRV Treatment – Other Thoughts)

Det neste var at Mikovits dekket «andre tanker» ut over Singhs og Brewers erfaringer/funn med ARVer. Hun anerkjente at ARVer kan være en del av dette bildet, men at de ikke tar for seg helheten. XMRV-pasienter må fortsatt takle metabolistiske abnormaliteter slik som oksidativt stress, gluthathione mangel og DNA hypomethylation. Bekymringen er at alle disse tre er ikke bare abnormaliteter hos XMRV-pasienter, men at de alle øker virusreplikasjon.

(Slide: XMRV Treatment – Other Thoughts (continued))

Hun diskuterte først hvordan gjenopprettelsen av glutathione ville redusere stress hos XMRV-pasienter merkbart. Deretter dekket hun behovet for å gjenopprette og/eller forbedre methylation. Hun foreslå methofolate i B12, og spesifikt nevnte hun tilskudd kalt Deplin og Cerefolin NAC.

I diskusjonen om immun-modulering, introduserte Mikovits noen punkter som var nye for meg. Hun ser store lovnader i de nyere behandlingsmulighetene som dukker opp slik som GcMAF, stamcelleterapi og Peptide T. Men hun er bekymret for at de skal kunne «aktivere de inaktive reservoarene av XMRV». Det betyr at det kan  være XMRV i kroppene våre som fortsatt er i dvale, men at en aktivering av immunsystemet kan få dem til å dukke opp. Hun stoppet ikke med dette, men nevnte at dette faktisk kunne være en bra ting. Ettersom ARVer er mer effektive for HIV siden HIV replikeres betraktelig mer enn XMRV, vil kanskje enn av disse få XMRV til å replikere slik at ARV har en jobb å gjøre. Et annet område som helt sikkert vil bli diskutert videre.

Hun adresserte Ampligen separat. Denne medisiner har vært kjent og dokumentert lengre enn de tre som tidligere er nevnt. Hennes kommentar om Ampligen var at det aktiverer viruset i ca 1/3 av tilfellene. Så igjen, kan det være snakk om å slå til disse med ARV. Men, det er skummelt for de som er med på Ampligen-forsøkene og ikke kan ta antivirale eller antiretrovirale mens de er på Ampligen.

Igjen, mer forskning må gjøres før hun kan komme med anbefalinger om behandlinger som forsker.

Til slutt, hvordan ser fremtiden ut for XMRV og pasientene?

(Slide: Future Directions WPI Research: XMRV)

Denne sliden er ganske rett frem, og ble ikke brukt så mye tid på. Det jeg tok med fra hennes diskusjon var at spørsmålet om å klare å isolere en polytropisk var mest interessant for Mikovits. Merk at dette var bare min mening.

Temaet jeg ikke har berørt, som ble diskutert litt, var politikken i det hele. Våre myndigheters involvering, eller mangel på sådan. Jeg vil gjerne avslutte med et sitat fra Mikovits, som når hun ble spurt om politikken og all tvilen som har forekommet rundt hennes forskning. Veldig selvsikkert og raskt svarte hun «I think the politics will go away shortly.» Punktum. Det var alt hun sa. Det gikk et gisp gjennom rommet, og hun gikk videre som om hun nettopp hadde sagt «vennligst send meg et glass vann».

Dette gjør at jeg tror det er en forskningsartikkel på vei til å bli publisert som vil stenge døren for saken om kontamineringsteorier, replikeringsteorier og forhåpentligvis årsakt/effekt-spørsmålet. Bare mitt inntrykk, men hun synes å være forbasket komfortabel med den uttalelsen… «I think the politics will go away shortly.» Alt jeg kan si er, la oss for all del håpe det !

This leads me to believe there is a research paper on its way to being published that will close the case on the contamination theories, the replication theories, and hopefully the cause/effect query. Just my take, but she seemed pretty darn comfortable making that statement… “I think the politics will go away shortly.”  All I can say to that is, let’s sure hope so!

**Please note, Lannie is not a scientist, doctor or treating physician. She is a patient that has taken an interest in her own health and whild doing so is attempting to share her learnings for the larger patient community. These are only her opinions and take-aways. If you feel a piece of science has been incorrectly reported, feel free to contact Lannie with a suggested change – via the comments section or at lannieinthelymelight@gmail.com – Thanks!

Tagget: Annette Whittemore, Antiretrovirale medisiner, Behandling, Foredrag, Judy Mikovits, Konfeanse, ME, Santa Rosa, WPI, XMRV

Posted in: Behandling, Forskning, Internasjonalt, Konferanser, MLV, XMRV