Wall Street Journal har lagt ut et nytt innlegg om XMRV på sin helseblogg. Du kan lese det opprinnelige innlegget her, eller min norske oversettelse under. Jeg føler jeg forstår stoffet mye bedre når jeg kan oversette det til norsk, og håper at andre har glede av dette også. 🙂
Søker etter ny test for blodforsyningen
Originalartikkel her, skrevet av Amy Dockser Marcus.
Forskere er i et kappløp for å utvikle tester for et retrovirus kalt XMRV, som kan brukes for å bestemme om blodforsyningen er rammet og for å anslå hvor mange mennesker som kan være infisert.
Grunnlaget for denne drivkraften er en artikkel publisert i tidsskriftet Science i fjor som rapporterte om en link mellom XMRV og kronisk utmattelsessyndrom. Offentlige helsemyndigheter ble skremt av at nærmere 4% av friske mennesker brukt som kontroller i studien var infisert av XMRV. Det kan bety at så mange som 10 millioner amerikanere er infisert.
XMRV har fått mye oppmerksomhet fordi det, i likhet med HIV, er et retrovirus. Det betyr at viruset ikke kan utryddes fra kroppen, bare kontrolleres. Det finnes noe foreløpig evidens for at XMRV kan smitte seksuelt eller ved blodoverføringer. Mens retroviruset har blitt linket til visse sykdommer, vet ikke forskerne enda om det faktisk forårsaker sykdom.
Viruset synes ikke å replikere seg så raskt som HIV, noe som gjør det utfordrende å oppdage. Noen forskere tror at hvordan laboratorier håndterer blodprøver før de tester for XMRV har en påvirkning på resultatet. Noen laboratorier har ikke vært i stand til å finne det hos mennesker med kronisk utmattelsessyndrom eller prostatakreft, som begge har blitt knyttet til retroviruset. Det har også vært en debatt om kriteriene man bruker for å definere pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Disse temaene har gjort det utfordrende å komme til en konsensus om hvor mange mennesker som faktisk er infisert og hvorvidt XMRV utgjør en helserisiko.
Tester er under utarbeidelse i flere laboratorier, inkludert Centers for Disease Control and Prevention og National Cancer Institute så vel som Abbott Diagnostics, a divisjon av Abbott Laboratories, og Gen-Probe Inc. Roche Diagnostics sier at de forventer å ha en test for forskningsformål klar i løpet av noen måneder. Michael Busch, direktør ved Blood Systems Research Institute in San Francisco og medlem av den føderalt finansiert blod-arbeidsgruppen studerer den potensielle effekten på blodforsyningen, sier at gruppen har presset på for at bedrifter skal involveres tidlig i å utvikle XMRV-tester fordi de har teknologien som tillater dem å analysere tusenvis av prøver raskt. Denne kapasiteten «er kritisk for å støtte våre forskningsstudier og løse spørsmålene rundt XMRV», sier Dr. Busch.
Forskjellige laboratorier har sine egne tester, men ikke alle har vært i stand til å finne XMRV hos pasientene. Hvis det viser seg at XMRV er assosiert med sykdommer, vil det være behov for å teste et stort antall mennesker og raske, pålitelige metoder for å teste for det.
En nøkkelutfordring er at dette fortsatt er i de tidlige dager av en forståelse av XMRV. Forskere kalibrerer vanligvis sine tester mot kliniske prøver som alle er enige om er positive og negative for viruset. En suksessfull test vil da korrekt bestemme hvilke prøver som er infisert. Når det gjelder XMRV, er det ikke enda noe vitenskapelig konsensus. Noen laboratorier har sagt at de ikke kan finne XMRV i blodprøver fra pasienter som andre laboratorier har fastslått er positive.
For å komme rundt dette problemer, har forskere ved Abbott, Cleveland Clinic pg Emory University skapt sine egne positive prøver ved å bruke blod fra aper som ble infisert med XMRV i laboratoriet. «Det er alltid tvil om menneskelige prøver, men det er ikke noe hvis, om eller men når det gjelder dyrene som er infisert,» sier Robert Silverman fra Cleveland Clinic, hvis laboratorium jobber med Abbott og mottar forskningsmidler fra bedriften. Dr. Silverman kan også motta royalty-utbetalinger fra Abbott på grunn av XMRV-patenter som er lisensiert til bedriften.
Forskere fra de tre institusjonene utviklet tester som identifiserer antistoffer til tre nøkkelproteiner i XMRV, eller xenotropic murine leukemia virus-related virus. Tilstedeværelsen av antistoffer indikerer eksponering for viruset.
Walter Kierans fra Abbott Diagnostics sier at de var i stand til å finne viruset i blodet til rhesusaper umiddelbart etter at de ble infisert, men at mengden av virtuelt umulig å oppdage i blodet etter bare noen få uker. Det kan gi en forklaring på hvorfor det har vært vanskelig for noen laboratorier å finne viruset i blodet til pasienter. Lave virusverdier betyr ikke at XMRV ikke er skadelig, sier Dr. Kierans. Et annet retrovirus, HTLV, finnes også bare i lave verdier i blodet, men forårsaker leukemi i noen infiserte mennesker.
Rachel Bagni, en forsker med en myndighets-kontraktør som jobber med NCI, utviklet en XMRV antistoff-test ved å bruke blod fra pasienter med kronisk utmattelsessyndrom gitt av Whittemore-Peterson Instituttet i Reno, Nevada, hvor forskerene som ledet teamet som publiserte Science-artikkelen kommer fra. Som friske kontroller, brukte Dr. Bagni blod fra friske blodgivere, hvis blod testet negativt for kjente patogener som man typisk kontrollerer for i blodbankene.
For å erklæres positive, måtte blodet vise antistoffer for tre eller flere XMRV-proteiner. Testen var i stand til å oppdage XMRV, men den vil sannsynligvis bli videreutviklet så snart flere kliniske prøver blir tilgjengelig, sier Dr. Bagni. Hun advarer mot at forekomsten av antistoffer ikke avgjør at noen har en aktiv infeksjon. Antistoffer betyr at noen en eller annen gang har vært eksponert for viruset.
Mary Kearney, en forsker ved NCI, tok en test hun utviklet for HIV og tilpasset den til å måle mengden av XMRV i pasienters blod. Testen, kalt X-SCA, er så sensitiv at den kan fange opp en enkelt partikkel av XMRV i en milliliter blod. Hun sier at testen kan vise seg å være nyttig i behandlingen av pasienter som er infisert med XMRV, fordi testen kan måle virus-mengden før og etter behandling.
Carl Hull, presidenten og CEO ved Gen-Probe, som har arbeidet med XMRV blod-arbeidsgruppen, sier at bedriften har en tidlig testutgave som ser etter det genetiske materiale av XMRV i blodet. Det er et vindu mellom når noen blir infisert og når kroppen starter å lage antistoffer som kan fanges opp ved testing. Gen-Probe sier at deres test gjør at man kan finne viruset veldig tidlig, uten at man må vente på tegn på en immun-respons.
Mr. Hull sier at testen kan kjøres på et instrument som tillater testing av veldig mange prøver samtidig, noe som kan bli nyttig for å analysere blodgivere. «Vi kan kjøre 1000 prøver på 14 timer,» sier han.
Paul Kortschak ved Roche Molecular Diagnostics sier at Roche fortsatt er i de tidligste stadiene av å utvikle en forskningstest. Han sier at Roche vil ha mer «spesikke bevis for at XMRV er et virus av bekymring og at det kan smitte via blodoverføringer.»
En annen innsats forsøker å finne XMRV spefisikt i menn med prostatakreft, fordi noe forskning har knyttet viruset til den sykdommen. Studier har funnet viruset i vev fra prostatekreft, men Eric Klein, en prostata-kreft-kirurg ved Cleveland Clinic sier at legene ønsker en måte å unngå å måtte gjøre vevs-biopsier på. I stedet har forskere i Dr. Kleins og Dr. Silvermans laboratorier utviklet en test som kan oppdage XMRV-genetisk materiale i urin. Biopsier tar prøver bare av en liten del av prostata, og kan mislykkes i å finne kreft. En urintest som ser på sekreter fra hele prostata kan være mer omfattende. I data som ble presentert av Cleveland Clinic-forskerne på en NIH XMRV-workshop i septmeber, hadde 26% av 120 prostatakreft-pasienter XMRV i urinen, sammenlignet med 8,5% av friske kontroller.
Nå som så mange forskere har utviklet tidlige versjoner av forskjellige tester, er det neste steget å se hvordan de fungerer utenfor en forsknings-setting. Dr. Busch sier at den føderale blod-arbeidsgruppen forbereder et sett av positive og negative prøver som alle laboratorier kan bruke, og har sendt ut blod til forskjellige laboratorier som de kan bruke når de finjusterer sine tester.
Arbeidsgruppen utvikler en protokoll som instruerer laboratorier om hvordan de skal behandle og prosessere blodet, sier han. For eksempel kan avvik i antallet dager som går mellom blodprøvetakning og testing utgjøre en forskjell, sier Dr. Busch.
«Når det er en ny agent som vi ikke vet så veldig mye om, er det alltid en prosess,» sier han.
~ME Nytt~ 
Martha
24/11/2010
Så interessant dette var å lese, takk for oversettelsen Cat, er så enig i at slikt stoff er mye mer tilgjenelig på norsk;-)