Live Landmark til angrep på ME-foreningen

Posted on 13/05/2011

8


Innlegg i Budstikka 12.05.11 – «Når de livløse våkner»

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å ikke gå inn i LP-debatten på denne bloggen, men når jeg ser innlegget Live Landmark hadde i Budstikka i går den 12.05, da blir jeg så frustrert at jeg ikke klarer å holde meg.

I innlegg går Landmark regelrett til angrep på ME-foreningen, og klandrer dem for å stå i veien for alternative innfallsvinkler til ME:

ME-foreningen og store deler av helsevesenet står skremmende langt fra hverandre. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten la frem en rapport i 2006 og konkluderte med at kognitiv terapi og gradert trening viste best effekt, selv om den var moderat og ikke nødvendigvis løste problemet. Pasientforeningen har på sin side opprettholdt jakten på virus, parasitter og biokjemisk forskning. Dette er spennende å følge, men det må ikke ekskludere andre innfallsvinkler som kan hjelpe store deler av denne pasientgruppen. I dag lar både helsepersonell og pasienter seg frustrere, men de færreste tør ytre sin mening i full offentlighet for ingen ønsker pasientforeningen på nakken. Hva gjør dette med de syke? Hvordan påvirker dette livet til de pårørende? Hvor mange barn og voksne holdes utenfor livet på grunn av denne konflikten? Kunnskapssenterets rapport skal nå oppdateres, men pasientforeningen har allerede gitt klar beskjed: Opprettholdes fokuset på mental tilnærming, tar de dessverre avstand fra resultatet.

Min krystallklare oppfatning av ME-foreningens arbeid, at de slettes ikke er fremmed for å se på ulike tilnærminger til ME. Men foreningen må forholde seg til forskning og dokumentert kunnskap, ikke til anekdotiske bevis og sentimentalt spill på følelser slik Landmark alltid gjør i sine innlegg der hun forteller en eller annen mirakelhistorie om noen som har kastet sondematingen og øyemaska. Historier som ingen kan verifisere, replikere eller følge opp i ettertid. Pasienthistoriene om LP spenner fra «Hurra! Jeg er frisk!» etter 3 dagers kurs, til mer nøkterne beretninger om LP som en «mestringsmetode» etter noen uker eller måneder, til de som har blitt så syke av å følge LP-programmet at det nesten tok knekken på dem – bare for å få høre at de ikke gjorde metoden riktig, eller implisitt: At de ikke var motiverte nok til å bli friske.

Jeg synes det er rett og slett skammelig og frekt av Landmark å gå til angrep på en pasientforening i et slikt innlegg – en pasientforening som vi ikke ville hatt noen trygdeytelser for diagnosen uten, for å nevne bare ett av mange, mange eksempler. Ingen andre i Norge sitter vel på like mye akkumulert kunnskap og kjennskap til pasientenes utfordringer som denne foreningen gjør, og ingen andre kan måle seg i forhold til det idealistiske og frivillige arbeidet som legges ned for at pasientene skal få bedre pleie, rettigheter, behandling, mestringskurs osv. Helt uten å ta seg betalt i dyre dommer av pasientene for dette…

Men Landmark får fortsette å spre halleluja-historiene sine i alskens ukeblader og avisspalter, drive lobbyvirksomhet overfor politikere og legeforeninger, selv uten et snev av vitenskapelig dokumentasjon.

Vi andre får bekreftet våre mageinfeksjoner og avvik i blodprøver og kan gjøre noe med dette.

Landmarks innlegg ligger her for den som vil lese. Det er selvfølgelig fritt frem i kommentarfeltet for den som har noe å si, men jeg varsler på forhånd om at jeg har sagt det jeg ønsker og har krefter til å si i denne bloggposten om LP, og mitt syn på dette, og kommer ikke til å prioritere mine krefter til å debattere LP noe videre i dagene som kommer. De skal jeg bruke på å gjøre hyggelige ting med familien. 🙂 Jeg er da så absolutt ikke livløs!