En nevroimmunologisk modell for kronisk utmattelsessyndrom

Posted on 02/10/2011

2


Vi vet selvfølgelig at det er mange teorier og hypoteser om hva ME er og hva det skyldes ute i forskingsmiljøene.

I går leste jeg en ganske interessant artikkel om en nevroimmunologisk modell for ME. (Det er ME de snakker om, selv om de skriver «kronisk utmattelsessyndrom», men det er det begrepet de bruker i USA).

Tenkte at noen av dere sikkert har lyst til å lese denne også, så jeg har laget en norsk oversettelse her. Det vil si – jeg har ikke oversatt hele artikkelen, bare sammendraget. Hele artikkelen ville blitt litt mye – det er 7 sider.

Husk at dette også er en teori eller en modell, og ikke en etablert sannhet eller endelig løsning….

Artikkelen er publisert i tidsskriftet «Medical Hypotheses» i juli 2011.

Så kan vi jo også merke oss at dette er skrevet at forskere ved Research School of Biology ved Australian National University. Det er jo greit å vite hvem som driver og forsker og sysler med disse greiene her. 🙂

Chronic fatigue syndrome – A neuroimmunological model

Medical Hypotheses
Volume 77, Issue 1 , Pages 77-83, July 2011

S.V. Arnettemail address , L.M. Alleva, R. Korossy-Horwood, I.A. Clark

Sammendrag

Det etiologiske og patofysiologiske grunnlaget for kronisk utmattelsessyndrom (CFS) er fortsatt et kontroversielt felt i forskningsmiljøene. Mens CFS og lignende tilstander slik som fibromyalgi (FM) og post-infektiøs encefalopati har vært gjenstand for intens granskning de siste 20 år, har resultatene fra forskningen ofte vært motstridende og en sammenhengende patologisk modell har unnveket oss. Men nyere utvikling innen forståelse av den unike immunofysiologien til hjernen kan gi viktige ledetråder i utviklingen av en virkelig sammenhengende forklaring av patologien i CFS.

Vi argumenterer for at patogenesen i CFS ligger i innflytelsen perifere inflammatoriske hendelser har på hjernen og den unike immunofysiologien til det sentrale nervesystem. Det er også evidens for at CFS-pasienter har en relativ immun-mangel som predisponerer for dårlig tidlig kontroll over infeksjoner som fører til kronisk inflammatoriske responser på infektiøse angrep. De nevrologiske og endokrine endringene som har blitt beskrevet hos CFS-pasienter støtter synet på at CFS har en inflammatorisk patogenese når man ser det under ett.  En inflammatorisk modell for sykdommen gir også en forklaring på den markerte kvinnelige kjønnsbias assosiert med CFS.

Denne gjennomgangen foreslår derfor hypotesen om at CFS er en sykdom med langvarige inflammatoriske prosesser i hjernen. Vi vil også legge frem et rammeverk for undersøkelser som kan brukes for å rettferdiggjøre bruken av anti-TNF biologiske agenter som en pålitelig og effektiv behandlingstilnærming mot CFS, et syndrom som til dags dato fortsatt er frustrerende vanskelig for både pasienter og helsepersonell å håndtere.

~~~~

Så det de egentlig sier er at det antagelig er slik at pasientene har en eller annen mangel i immunsystemet sitt som gjør at når de får en infeksjon så klarer ikke immunforsvaret å takle dette. Det gjør at man får en kronisk betennelsestilstand etter en infeksjon, og at det dreier seg om langvarige betennelsesprosesser i hjernen.

De snakker også her om et immunsystem «ute av kontroll», men man vet ikke hvorfor dette skjer.

Advertisements