«Ja til flinke piker» – DN 16.05.11

Posted on 16/05/2011

3


Noen ganger er det vanskelig å velge hva man skal ta med i denne bloggen. ME nevnes i media på ulike måter, og noen ganger bare som en bisetning. I dagens utgave av Dagens Næringsliv har Eva Grinde i sin spalte «Endelig Mandag» skrevet om de såkalte «Flinke Piker».

Næringslivet vil ha flere av disse, skriver hun, selv om «samfunnet» advarer mot dette:

Det ligger mellom linjene at å lide av «flink pike»-syndrom ikke er noe å trakte etter. «Nei, hør her jenter», sies det både direkte og indirekte helt fra barnehagen av, og gjerne av suksessdamer selv – «dere må bli mer som gutta.» I jobbsammenheng betyr det gjerne å skryte mer (i jobbintervjuer for eksempel), bråke mer (ta mer  plass på møter), kutte flere svinger, dyrke risiko, og ikke bry seg så mye om hva omgivelsene mener. Hvis ikke,
advares det, kan dere bli utslitte og utbrente og møte veggen og få utmattelsessyndromet ME og bli liggende i mørke rom i kjelleren i årevis. Oops, best å slutte å være flink, gitt, og det litt brennkvikt.

Dette er ikke noe stor sak, sånn i forhold til ME-saken tenker jeg på. Men det er noe med at vi må forsøke å kvitte oss med den oppfatningen at folk som lider av ME har vært «flinke piker» eller «flinke gutter». Jeg vet at ME har vært forsøkt knyttet opp til en Type A-personlighet , men fakta er at ME rammer uansett hvilken personlighet du har. Det rammer både ambisiøse karrierekvinner og -menn, så vel som små barn (som ikke har rukket å lære å være «flink pike»), det rammer pensjonister som skulle ha en rolig pensjonsalder, det rammer ungdommer og middelaldrende – og folk er forskjellige.

Kanskje kan ME-pasienter oppfattes som «Flinke Piker» fordi en del kjemper i mange år for å holde seg i arbeidslivet selv om helsa egentlig ikke holder.

Så er det denne setningen da: «Hvis ikke, advares det, kan dere bli utslitte og utbrente og møte veggen og få utmattelsessyndromet ME og bli liggende i mørke rom i kjelleren i årevis.»

Denne setningen sier meg noe om at «folk», i dette tilfellet Eva Grinde, setter et slagt likhetstegn mellom det å være utbrent, og det å få ME. «Utmattelsessyndromet» skriver hun, og jeg synes det blir et glimrende eksempel på hvordan navnet på sykdommen skaper en feilaktig oppfatning hos «allmennheten» som ikke kjenner til hva ME faktisk går ut på.

Nå skal jeg ikke bruke mer energi på dette kjenner jeg, men vi trenger å spre mer kunnskap om hva ME virkelig er, og ikke minst – vi trenger et navneskifte på sykdommen! Bort med «utmattelsessyndromet», et misvisende og feilaktig begrep som ikke engang begynner å dekke kompleksiteten og alvorligheten i denne lidelsen.

Synspunkter mottas med takk i kommentarfeltet. 🙂

De som vil kan lese hele spaltenher (pdf).

Advertisements
Posted in: ME i media