Møttes på nettet – laget bok sammen (Vårt Land 10.05.11)

Posted on 10/05/2011

0


Last ned artikkelen her.

Møttes på nettet – laget bok sammen (Vårt Land 10.05.11)

Arild Vik, Stavanger

arild.vik@vl.no 45 429 585

I Rogaland la Synnøve Grøtteland Helland bilder ut på Facebook. I Vestfold satt ME-syke Marit Rui og skrev dikt. Kvinnene bak boka I ditt lys har fortsatt ikke møtt hverandre.

– Vi har aldri møtt hverandre, og vi kjente ikke hverandre før Marit tilfeldigvis tok kontakt via Facebook. Og nå har vi laget bok sammen, sier Grøtteland.

Vi sitter i huset hennes i Bjerkreim kommune i Rogaland. Hun bor på gården Grøtte- land 25 kilometer fra Vikeså mot Stavtjørn. Omgivelsene er vakre, og hun har alltid likt å ta bilder av naturen i kommunen sin.

– Bildene mine har jeg vist til de nærmeste og i tillegg publisert noen på nettet. Men aldri før har de fått så mye oppmerksomhet og så mange tilbakemeldinger som etter at samarbeidet med Marit startet, sier hun.

Venezia. Hvorfor ble du medlem på Facebook?

– Jeg ville egentlig ikke, for jeg mente det bare var fjas og tull der folk skrev om når de bakte brød eller hadde hatt en lengre ferie.

Men til slutt, etter flere forsøk, klarte datteren å overtale henne til å lage en profil på den digitale møteplassen. Hun ble overbevist fordi hun da kunne holde kontakten med folk hun hadde gått sammen med på folkehøgskole. I tillegg kunne hun ut sangene fra platen hun ga ut for litt over to år siden sammen med Liv Valbjørg Apeland Bakke.

– Facebook ble et sted der jeg kunne presentere naturbildene mine. Jeg fikk mye respons, men en dag fikk jeg en tilbakemelding jeg aldri hadde fått tidligere – et dikt. Det ble veldig sterkt, sier Helland.

ME-syk. I Tønsberg satt Marit Rui. Alvorlig rammet av ME er hun isolert hjemme i en tøff hverdag. Intervjuet tok vi på telefon. Fortsatt er hun svært syk, men hun orker noen korte telefonsamtaler.

– I fjor sommer var det sønnen min som lurte meg inn på Facebook. Jeg så de flotte bildene som Synnøve hadde tatt, og jeg spurte om vi skulle være Facebook-venner.

– Visste du hvem Helland var?

– Nei. Jeg så at hun hadde noen felles venner med meg, men jeg har aldri truffet henne, sier Rui.

Tilsvarende visste ikke Synnøve Grøtteland Helland hvem Marit Rui var.

– Men jeg sa ja til alle som ville være venn med meg på Facebook. I tillegg skrev jeg en liten hilsen til henne. Og så var vår korrespondanse i gang, sier Helland.

Rui har hatt ME, kronisk utmattelsessyndrom, i seks år. I 2005 gikk hun fra å være en frisk firebarnsmor med jobb, venner og et aktivt liv til å bli pleietrengende uten muligheter til å leve et vanlig liv. I 2008 ble hun innlagt ved Træleborg rehabiliteringssenter, der hun lå isolert i flere måneder. Hun tåler lite lyd og hadde sjelden krefter til å ta imot besøk. PC-en tar hun fram når formen tillater det.

– Har du skrevet dikt lenge?

– Nei. Jeg tok med meg en bok på sykehjemmet, for jeg trodde jeg skulle skrive dagbok. Men plutselig fikk jeg dikt. Jeg opplevde dette som et svar fra Gud, som manna i ørkenen. Gud møtte meg i en forferdelig sykdom, og diktene har gitt meg styrke, sier hun.

Hun skrev dikt hele sommeren 2010.

– Tidlig på høsten fikk jeg kontakt med Synnøve på Facebook, og jeg ble inspirert av bildene. Det var som å være ute i naturen selv. Plutselig kom et dikt til ett av bildene, forteller Rui.

Tårer. I Rogaland satt Helland med tårer i øynene. Hun la ut flere bilder, og fikk flere dikt som var skrevet direkte til hennes bilder. Hun viser en hel perm med utskrifter. Hun har printet ut både bilder og dikt, og i tillegg har hun utskrifter av mye av korrespondansen mellom dem.

– Diktene traff meg. De beskriver mine naturopplevelser i detalj. Vi utviklet et helt spesielt vennskap. De første månedene hadde vi bare kontakt på Facebook, og jeg opplevde at vi ble godt kjent, sier Helland.

I løpet av høsten 2010 ble det 18 dikt til bildene.

– Hver gang jeg var på Facebook var det like spennende. Var det kommet nye tekster?, sier Helland.

Bok-idé. Vennskapet på nettet utviklet seg. Det ble mange bilder og mange dikt, og i løpet av høsten kom Rui med forslag om å lage bok.

– For meg ble vårt vennskap og vår kommunikasjon veldig sterk. For det første opplevde jeg at Gud gav meg disse diktene i den forferdelige situasjonen jeg var i. I tillegg opplevde jeg på Facebook at disse diktene og bildene gav meg styrke, men betød også mye for mange andre. Derfor hadde jeg lyst til å dele dikt og bilde med enda flere, sier Rui.

– Jeg trengte lang tid til å ta stilling til bokprosjektet. Først tenkte jeg at det var galskap. Men etter hvert forstod jeg at bokideen var noe som kunne gjennomføres og som var ønsket, sier Helland.

I februar kom boken. Diktene og bildene ble trykket opp i 1.000 eksemplarer, et høyt opplag til å være en slik bok. De har ikke noe forlag i ryggen.

– Marit hadde prøvd å få gi ut diktene sine uten å få støtte fra det forlaget hun hadde kontaktet, og satte prosjektet på vent på grunn av sykdom. Vi ville derfor prøve å gjennomføre prosjektet alene, sier Helland.

De forhåndssolgte mange bøker på Facebook.

– Jeg satt tre dager og tre netter for å pakke bøker da den kom ut i februar. I tillegg har vi solgt mange til Bok & Media og andre bokhandlere både i Arendal, Ålesund og Kristiansand, sier Helland.

I dag har hun i underkant av 300 bøker igjen. De har ikke planlagt noe nytt opplag, men tror og håper at det kan komme.

Skal møtes. Til sommeren har kvinnene planer om å møtes utenfor den virtuelle verden. Men Rui er fortsatt svært syk, og har problemer med å ha besøk.

– Vi snakket en gang på telefonen, men vi ønsker begge å treffes. På grunn av sykdommen er det vanskelig, men vi har mye å snakke om, sier Helland.

– Jeg har veldig lyst til å møte Synnøve, men slik jeg er i dag, er det vanskelig. Jeg vet ikke når jeg er frisk nok til å ta imot besøk, sier Rui.

Advertisements
Posted in: ME i media