ME/CFS-senteret på Ullevål med stor biomedisinsk studie av ME/CFS og ulike virus (inkl. XMRV)

Posted on 03/04/2011

2


I will make an English version of this post for my international readers later today – please be a patient patient 😉

Den kanskje beste nyheten på lenge her til lands for ME-pasienter – i hvertfall siden nyheten om XMRV-studien på Lillestrøm Helseklinikk – er at ME-senteret på Ullevål er i gang med store biomedisinske studier av ME.

I dag har Pasientfora lagt ut informasjon om biomedisinsk studier på ME-senteret, og prosjektbeskrivelsen, og jeg videreformidler nyheten med et sammendrag her, samt mine kommentarer helt til slutt.

Hva er ME-senteret?

ME/CFS-senteret ble åpnet på Ullevål sykehus i desember 2008, og gir et tverrfaglig tilbud til voksne (over 18 år) med ME eller kronisk utmattelsessyndrom. Senteret ledes av allmenlege Barbara Baumgarten-Austrheim, og har også ansatt spesialist i infeksjonsmedisin, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog og sosionom. De jobber med å få ansatt flere leger.

ME/CFS-senteret tilbyr utredning for sykdommen, mestringskurs og temakvelder. De avholder også kurs for helsepersonell, og har et ambulant team som reiser hjem til pasienter som er for syke til å utredes/behandles poliklinisk.

Prosjektet – noen fakta

ME/CFS-senteret er i gang med et biomedisinsk forskningsprosjekt med følgende vitenskapelige tittel: «Can chronic virus infections cause Chronic Fatigue syndrome?»

Den fulle prosjektbeskrivelsen kan finnes her.

Styringskomité

Prosjektleder og hovedveileder: Prof. Emeritus Stig Jeansson (s.l.jeansson@medisin.uio.no)

Veileder og kontaktperson: Dr. Barbara Baumgarten-Austrheim (baba@uus.no)

Veileder: Dr. Oddbjørn Brubakk (infeksjonsmedisin), konsulent ved ME/CFS-senteret ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Publisering: Prosjektet er et doktorgradsprosjekt for Dr. Barbara Baumgarten-Austrheim. Resultatene skal publiseres i internasjonale og nasjonale medisinske tidsskrifter med fagfellevurdering.

Prosjektstart/slutt: Prosjektet startet 1. mars 2010 og skal avsluttes 29. desember 2034.

Målsetting: Utrede bakgrunnen til ME. En tematisk biobank skal etableres på en forsvarlig måte. Inklusjonsperioden er fra 2010-2034. Prosjektet er en del av oppdraget til ME/CFS-senteret.

Kort prosjektomtale: Årsaken til Myalgisk encefalopati (ME) er ukjent. ME karakteriseres av en invalidiserende kronisk utmattelse og definerte tilleggssymptomer. Ca. 70 % av tilfellene utløses av en infeksjon. Det finnes ikke spesifikke diagnostiske tester og diagnosen stilles klinisk ved hjelp av definerte diagnosekriterier og utelukkelse av annen sykdom som kan forklare tilstanden. Immunologiske undersøkelser taler for immunaktivering, noe som kan passe med en kronisk infeksjon.

Prosjektet har samarbeidspartnere fra St. George’s University of London (avd. for Cellular & Molecular Medicine), Uppsala Universitet i Sverige (Medisinsk genetikk), Karolinska Instituttet, Stockholm, Sverige og Mikrobologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Medarbeidere og deres roller i prosjektet:

  • Amanuensis Dr. Eirik Frengen. Institutt for medisinsk genetikk, Oslo universitet.
    • Skal jobbe med undersøkelse av kromosomalt integrert humant herpesvirus-6.
  • Overingeniør Mona Holberg-Petersen. Mikrobologisk avd., Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
    • Ansvarlig for molekylærbiologiske analyser.
  • Professor Jonas Blomberg, Klinisk virologisk avdeling, Uppsala Universitet i Sverige.
    • Ansvarlig for analyser av XMRV-virus.
  • Professor Jonathan R. Kerr, Department for cellular and molecular medicine, St. George’s University of London.
    • Ansvarlig for å se på subgrupperinger av ME/CFS-pasienter.
  • Forsker Yenan T. Bryceson, Center Infectious Medicine, Karolinska University Hospital, Stochkholm, Sverige.
    • Ansvarlig for immunologiske analyser.

Mer om målene med studien

1. Vi vil avgjøre forekomsten av XMRV hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom og kontroller. En mulig relasjon mellom XMRV-infeksjon og forekomsten av andre virus som ofte blir assosiert med kronisk utmattelsessyndrom (for eksempel herpesvirus og enterovirus) vil også bli sett på.

2.a) Bestemme forekomsten av CIHHV-6 hos CFS-pasienter og kontroller. Hvis CIHHV-6 blir funnet, vil vi subtype virus som HHV-6A eller HHV-6B. Forekomsten av frie HHV-6 viruspartikler i plasma (viremia) vil bli bestemt hos CFS-pasienter og kontroller.

2.b) Verifisere at HHV-7 aktivering er høyere hos CFS-pasienter enn for kontroller og at en samtidig aktivering av HHV-7 og HHV-6 kun finnes hos CFS-pasientene. Forhåpentligvis vil vi være i stand til å vise at i en subgruppe av CFS-pasienter er en samtidig aktiv infeksjon av disse virusene en årsaksfaktor. Har CFS-pasientene en økt utskillelse av HHV-7 i spytt?

3. Vi vil bestemme forekomsten av kroniske enterovirus-infeksjoner hos CFS-pasientene og en kontrollgruppe. Hvis en pålitelig diagnose med kronisk enterovirus-infeksjon kan etableres i en subgruppe av CFS-pasienter vil muligheten for en antiviral behandling vurderes.

4. Immunologiske parametre vil evalueres hos CFS-pasienter og friske kontroller:

a) Ulike mediatorer av cytotoksisk cellefunksjon.

b) Cytokin-analyser.

c) Gen-uttrykk markører for immunologisk dysfunksjon.

Diagnose og pasientgrupper

Prosjektet vil bruke etablerte internasjonale kriterier for en ME-diagnose: Fukuda-kriteriene (CDC 1994) og Canada-kriteriene (Carruthers et.al. 2003).

Diagnosen settes ved hjelp av sykdomshistorie, klinisk undersøkelse og prøvetakning for å utelukke annen sykdom som kan forklare symptombildet. Ved en sikker ME-diagnose kan pasientene basert på genuttrykksmønsteret deles opp i 7 forskjellige subgrupper.

ME debuterer ofte etter en alvorlig, akutt infeksjon og man ser ofte tegn på immunologisk dysfunksjon. Den delen av immunforsvaret som trengs for et effektivt forsvar mot virus er ofte nedregulert. Vi vil undersøke ulike virus som mulig årsak til ME hos enkelte subgrupper. De virus som diskuteres gir ofte livslange kroniske infeksjoner.

Mer om de ulike virusene som skal studeres kan du lese i prosjektbeskrivelsen, eller på Pasientfora.

Pasienter som ønsker utredning for ME/CFS (myalgisk encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom) vil delta i studien.

Diagnosen baserer seg på et sett med kliniske kriterier som må være oppfylt. Det er behov for å finne agens eller spesifikke immunologiske funn som kan knyttes direkte til diagnosen, slik at man kan utvikle laboratorietester for å bekrefte diagnosne. Hvis en definert virusinfeksjon forårsaker ME hos en definert subgruppe, kan det åpne oppf or antiviral behandling med effekt på sykdomsforløpet.

Man vil bruke en kontrollgruppe med sammenligningsbare blodgivere med hensyn til kjønn og alder av antatt frisk normalbefolkning.

Biobank

Prosjektet ønsker å bruke materiale fra en biobank de er i ferd med å etablere på ME/CFS-senteret. Dette dreier seg om en tematisk biobank innen ME-området, som skal samle inn prøver i ca. 25 år.

For hver pasient søker man en alders- og kjønnsmatchende frisk blodgiver som kontroll.

Det vil bli inkludert ca. 350 ME-pasienter per år, og inklusjonsperioden er fra 2010 til 2034.

For den aktuelle tidsperioden gir dette et forventet antall deltakere på omtrent 15.000.

Dersom nye ideer og ny informasjon om ME dukker opp, vil man søke etisk komite om lov til å benytte biobankmateriale for hvert nytt prosjekt.

En slik biobank er også av verdi for internasjonalt samarbeid på området.

Noe av grunnen til at man trenger en så stor biobank er at man skal gjennomføre flere ulike delprosjekter, og for hvert delprosjekt må et relativt stort antall prøver tas fra biobanken. Det er aktuelt å utrede mange ulike vitenskapelige spørsmål innen ME/CFS-området.

Fordeler og ulemper med prosjektet

Fordeler for den enkelte prosjektdeltaker er en sikker sykdomsdiagnose, med skikkelig utredning og vurdering av sykdommen.

Hvis bakgrunnen til ME/CFS fastslås kan det for noen pasienter gi muligheter til effektiv behandling.

Det er en fordel at pasienter med en ME/CFS-diagnose kan få en forklaring på sykdomsmekanismer og eventuell mulighet for behandling.

Fordelen for samfunnet er at prevalensen av ME/CFS i en europeisk befolkning er omtrent 0,5% (ca. 20.000 tilfeller i Norge). Kroniske sykdommer medfører store kostnader for samfunnet, og en forbedret diagnose og behandling kan gi reduserte kostnader. Til tross for et omfattende vitenskapelig arbeid ser mange ME/CFS som en mystisk og kontroversiell sykdom. Derfor er det viktig å etablere klare objektivt målbare kriterier for diagnosen.

Ulemper er at prøvetakningen vil ta litt mer av pasientens tid, og gir ikke noe umiddelbart gode tilbake til pasienten.

Det kan være en belastning hvis det påvises arvelige faktorer hos ME-pasienter.

ME pasienter har vært og er fortsatt en oversett gruppe. ME/CFS- diagnosen oppfattes som diffus av helsepersonell. Det finnes hverken spesifikke diagnostiske tester eller etablert behandling. I oppdraget til ME/CFS-senteret er forskning en viktig del. På sikt kan prosjektet bidra til å gi en bedre diagnostikk og behandling av ME-sykdommen.

En ulempe kan være at det kan ta lang tid for en forbedret diagnostikk og behandling er på plass. Vår avveining er at det er på tide at prøve å forbedre forholdene for denne pasientgruppen.

Vedtak fra forskningsetisk komité

Prosjektet er godkjent av forskningsetisk komité, under forutsetning av at det oppfylles spesielle vilkår blant annet med godkjenning av Helsedirektoratet og etisk godkjenning av hvert enkelt delprosjekt. Opprettelsen av forskningsbiobanken «ME/CFS – Tematisk Biobank» er godkjent.

Hele prosjektsøknaden fra ME-senteret med prosjektbeskrivelse og korrespondanse, samt søknad om biobank og godkjenning fra bioteknologinemnda kan leses her: Prosjektbeskrivelse ME senteret

Mine kommentarer

Jeg har ikke hatt anledning til å lese hele prosjektbeskrivelsen, men takker Pasientfora for at de har gjort en oppsummering av denne tilgjengelig for oss.

Jeg synes dette virker som et solid, omfattende og spennende prosjekt. Jeg er spesielt glad for at det nå opprettes en biobank med prøvemateriale (blod og hår) fra ME-pasienter, og at det understrekes at denne vil kunne komme til nytte også i internasjonale forskningssamarbeid.

Prosjektet skal se på relasjonen mellom ME/CFS og flere virus, deriblant XMRV. De åpner også for at ny informasjon og nye ideer innen ME-forskningen kan bli aktuelle i løpet av den lange prosjektperioden, og er da klare for å ta dette inn i nye delprosjekter. Dette er svært positivt.

Så er det selvfølgelig et klart og tydelig tegn på at ME/CFS-senteret tar sykdommen på alvor og virkelig vil gå grundig til verks for å forsøke å finne årsaken til sykdommen, og også mulig behandling for eksempel i form av antivirale behandlinger. En slik biomedisinsk forskningssatsning av denne størrelsen har vi i hvertfall ikke sett maken til her til lands tidligere, og jeg kan ikke vite at et så omfattende og langvarig prosjekt er utført noen andre steder heller.

Sammen med den forskningen som gjøres ved Lillestrøm Helseklinikk i samarbeid med WPI og San Raffaele-instituttet vil Norge med dette posisjonere seg positivt innen biomedisinsk forskning på årsakene til ME/CFS. Uppsala Universitet vet vi er involvert i XMRV-forskning allerede, og jeg er glad for å høre at de skal samarbeide med ME/CFS-senteret på dette prosjektet.

Alt i alt var dette en veldig positiv nyhet å få servert på en søndags formiddag, og jeg synes vi har grunn til å takke Barbara og de andre på ME/CFS-senteret for deres innsats for forskningen og pasientene.

Riktig god søndag videre! 🙂

Advertisements