Et steg nærmere tester for kronisk utmattelsessyndrom og borreliose

Posted on 26/02/2011

8


Jeg er for tiden i ørska, og får med meg bare et minimum av det som skjer «der ute». Denne forskningsnyheten kom for flere dager siden og er allerede gjengitt på de fleste «ME-blogger».

Dog liker jeg fortsatt å ha ting på norsk, ikke minst for søkbarhetens skyld, og Wall Street Journals Helseblogg ved Amy Dockser gjør det hele mer forståelig, når man selv ikke orker lese vitenskapelige rapporter. Nedenfor er min oversettelse av denne artikkelen.

(NB: Siden det i orginalartikkelen er brukt begrepet Chronic Fatigue Syndrome – CFS, har jeg oversatt dette med kronisk utmattelsessyndrom i stedet for ME.)

Et steg nærmere tester for kronisk utmattelsessyndrom og borreliose

av Amy Dockser

Forskere som analyserte spinalvæsken fra personer med kronisk utmattelsessyndrom og borreliosepasienter etter behandling, fant proteiner som var spefisikke for hver lidelse – og forskjellig fra proteiner i spinalvesken til friske personer.

Oppdagelsen, som ble publisert i dag (23.02.11) i tidsskriftet PLoS One, åpner muligheten for å finne diagnostiske tester for de gåtefulle og kontroversielle lidelsene.

Forskere vet forstatt ikke hva som forårsaker kronisk utmattelsessyndrom, eller post-behandlings-borreliose, en tilstand som rammer personer diagnostisert med og behandlet for borreliose, men hvor symptomene vedvarer lenge etter avsluttet antibiotikabehandling. Legene anser noen ganger pasienter som ikke blir bedre av borreliose på tross av behandling for å ha en form for kronisk utmattelsessyndrom. Noen nøkkelsymptomer overlapper, slik som alvorlig utmattelse og kognitiv dysfunksjon, noe som gjør det utfordrende å skille de to gruppene fra hverandre.

Funnet av disse sykdomsspesifikke proteinene «lar oss skille den ene sykdommen fra den andre,» sier Steven E. Schutzer ved University of Medicine and Dentistry of New Jersey-New Jersey Medical School. Schutzer og Richard D. Smith og Pacific Northwest National Laboratoryledet forskningsteamet, som så på pasienter som møtte CDC sin definisjon på borreliose – inkludert å ha en positiv antistofftest for bakterien som blir overført av flåttbitt.

Studiens funn kan etterhvert føre til diagnostiske tester for lidelsene, selv om mye mer arbeid fortsatt trengs å gjøres. Forskerne vet fortsatt ikke årsaken til kronisk utmattelsessyndrom, eller hvorfor et estimat på 10-15% av personer som blir diagnostisert og behandlet for borreliose ikke blir bedre.

Hvis forskerne er i stand til å bestemme hvilke proteiner som er ansvarlige for spesifikke symptomer for lidelsene, kan nye og mer effektive behandlinger etterhvert utvikles, sier John Aucott fra Johns Hopkins School of Medicine, som ikke var involvert i denne studien. Han er hoved-forsker for en studie som rekrutterer 100 pasienter med borreliose og følger dem over en 2-årsperiode for å forsøke å identifisere forskjeller i blodprøver mellom folk som blir bedre av behandling og de som ikke gjør det.

I den nye studien så forskerne på spinalvæsken til tre grupper: 43 pasienter med kronisk utmattelsessyndrom, 25 personer behandlet for borreliose som ikke ble fullstendig friske og 11 friske personer. De gjennomgikk spinalpunksjon som del av den medisinske evalueringen, og deres lagrede prøver ble brukt i studien. Spinalvæsken ble så analyser ved hjelp av avansert teknologi, inkludert massespektrometri.

Forskerne identifiserte 738 proteiner funnet hos pasientene med kronisk utmattelsessyndrom, men ikke hos friske eller behandlede borreliosepasienter. Og de identifiserte 692 proteiner hos de behandlede borreliosepasientene, som ikke ble funnet hverken hos pasientene med kronisk utmattelsessyndrom eller friske kontroller.

Selv om dette viser at de to lidelsene er distinkte, er det likevel en lang liste med proteiner. Forskerne ønsker nå å starte med å «snevre det ned for å finne kandidater til biomarkører,» sier Schutzer til Wall Street Journals helseblogg.

Noen av proteinene i spinalvæsken kan til slutt vise seg å være drivere for sykdommen.

Schutzer er også involvert i en separat studie hvor man ser etter mikrober – inkludert XMRV-viruset – i spinalvæsken til de 43 pasientene med kronisk utmattelsessyndrom. Et sammendrag publisert tidligere denne måneden i Annals of Neurology rapporterte at teamet ikke var i stand til å finne XMRV i spinalvæsken til pasientene med kronisk utmattelsesyndrom. Schutzer sier at studien fortsatt er på vei og at han ikke kan kommentere videre fordi de ikke har publisert den enda.

Til slutt, når forskerne har snevret inn listen over proteiner, vil de se etter de samme proteinene i pasientenes blod, som er neste steg mot en diagnostisk test.

«Det er vanskelig å ha en diagnostisk test basert på spinalvæske,» sier Suzanne Vernon fra CFIDS Association of America, en pasientforening for kronisk utmattelsessyndrom, som var konsulent på PLoS-studien. «Du kan ikke bare gå rundt og stikke alle sammen i ryggmargen.»

 

Advertisements