PACE-trial: Noen kommentarer

Posted on 18/02/2011

4


I dag er resultatene av den såkalte PACE-trial fra Storbritannia publisert i The Lancet.

Du kan lese en oppsummering her, og studiet i fulltekst her.

Det er ventet mye kritikk rundt denne publiseringen, som det også har kommet i forkant fra blant annet pasientorganisasjonene.

Jeg har kun hatt et halvt (eller skal vi heller si et kvart..) øye på denne studien, men jeg skjønner at det kommer til å bli snakk om den her hjemme også.

Men først litt om PACE:

HVA er PACE-trial?

Det er en større undersøkelse for å teste og sammenligne hvor effektiv og trygt fire ulike behandlingsmetoder for kronisk utmattelsessyndrom, også kjent som ME, er.

De fire behandlingsmetodene er:

– Adaptive pacing therapy (jeg har ikke noe godt uttrykk for dette, «tilpasset aktivitetsavpasning» kanskje?)

– Kognitiv atferdsterapi

– Gradert treningsterapi

– Standardisert spesialist-medisinsk behandling (Generelle råd, mestring, smertelindring, lindring av søvnproblematikk etc.)

Pasientene i undersøkelsen har deltatt i et 12-måneders program med oppfølging av spesialister og/eller terapeuter. Programmet har nå gått i 5 år og involvert ca. 600 deltakere over 18 år i Skottland og England. Deltakerne er henvist fra CFS/ME-klinikker på sykehus i Edinburgh, Oxford og London.

(Kilde: Websidene til PACE trial)

Konklusjonene

Konklusjonene fra undersøkelsen er at man trygt kan legge til kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi til standardisert medisinsk behandling, men at ATP eller «adaptive pacing therapy» ikke er like effektivt.

Rutt har allerede publisert kommentarer til studien fra Dr. Malcolm Hooper. Jeg har tatt for meg disse kommentarene og trukket ut noen av de vesentlige punktene som jeg vil gjengi med egne ord her. Forøvrig anbefaler jeg Marias post.

Kritikken

For en detaljert beskrivelse av disse punktene, se hele dokumentet med Dr. Hoopers kritikk.

1. Diagnosekriterier, diagnosekriterier, diagnosekriterier…

Hørt den før? Poenget er dette: Hvis du tar med alle som har «utmattelse» som hovedsymptom, får du med deprimerte, de som er utmattet etter kreftbehandling, de som har postviralt utmattelsessyndrom som vanligvis går over av seg selv etter 1 år, de som er utmattet som følge av andre sykdommer…. Dette er ikke ME.

De mest anerkjente diagnosekriteriene for ME er Canada-kriteriene. (Her kan du lese en kort innføring i de ulike diagnosekriteriene.)

PACE Trial bruker Oxford-kriteriene, som i følge Dr. Hooper ikke definerer pasienter med ME/CFS. Hvis man følger Oxford-kriteriene korrekt, ekskluderer man pasienter med nevrologiske sykdommer som ME er klassifisert som i Verdens Helseorganisasjons diagnosemanual (WHO ICD-0 G93.3).

Videre har undersøkelsen brukt en «operasjonalisert» versjon av Oxford-kriteriene, og det er blitt påpekt atdet er sannsynlig at man har inkludert en høy prosentandel pasienter med psykiatriske lidelser. Dette stemmer bra for dem som tror at kronisk utmattelsessyndrom først og fremst er en psykiatrisk lidelse så klart… Men tolkningen av funnene blir jo annerledes.

Det sies at man har godtatt alle pasienter i studien som har hatt utmattelse som hovedsymptom.

2. Utelukkelse

PACE Trial har ekskludert barn (alle under 18) og de som er alvorlig rammet. Det gjør at funnene ikke er representative for ME/CFS.

3. Måling av resultater

Dr. Hooper kritiserer også mangelen på objektive mål for resultater for å vise fremgang eller tilbakegang (eller ingen endring). Man bruker kun deltakernes svar på spørreskjema.

4. Påstander om effekt

Professor White (Chief Prinsipal Investigator) har hevdet at kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi kan kurere pasienter med ME/CFS, påstander som også blir gjengitt i informasjonsmateriell i undersøkelsen.

5. Follow the money

De som står bak studien har også mye å vinne, både profesjonelt og økonomisk, på at metodene den undersøker lykkes.

6. Forsikringsbransjen

Professor White og hans ledende forskere har økonomiske forbindelser til helseforsikrings-bransjen, noe som har vakt sterk bekymring blant både akademikere og politikere. Disse private helseforsikringsbyråene har interesse av at CFS/ME forblir klassifisert som en psykososial sykdom.

7. Manglende langtidsvirkning av CBT

… eller kognitiv atferdsterapi som det kalles.

Til og med Wessely, som er «psykiatriens forkjemper» i England når det gjelder ME, har uttalt at kognitiv atferdsterapi bare har en moderat effekt, og at hverken det eller gradert treningsterapi er i nærheten av å kurere sykdommen.

Vi kjenner også til nyere studier både fra Belgia og Spania hvor CBT/GET enten viste seg å ikke ha noen effekt, eller til og med forverret tilstanden for pasientene.

8. Ikke energiøkonomisering

«Adaptive Pacing Therapy» (APT) som brukes i PACE Trial, er ikke det samme som energiøkonomisering/aktivitetsavpasning, som er en tilnærming basert på sunn fornuft og som pasientene synes er til hjelp. I manualen PACE bruker om APT står det blant annet at «aktivitet skal være planlagt», og ikke bare hva man er i stand til der og da.

Prof. White har uttalt seg kritisk til energiøkonomisering og mener at pasientene forblir «fanget» i symptomene sine.

9. Allerede en fiasko

MRC FINE Trial (et «søsken» til PACE) var en dundrende fiasko. Der konkluderte man med at «pragmatisk rehabilitering» (basert på KAT/GTT) var minimalt effektivt for å redusere utmattelse og forbedre søvn, og da bare mens deltakerne var i programmet, med ingen signifikant effekt ved senere oppfølging. Videre hadde det ingen statistisk signifikant effekt på fysisk funksjonsevne.

10. Livskvalitet

Resultatene fra PACE Trial kan medføre at pasienter som har genuin ME, i motsetning til bare utmattelse, fortsetter å bli nektet tilstrekkelige undersøkelser og behandling; de kan nektes statlige ytelser som er nødvendig for å overleve; forsikringskrav kan bli avslått og de vil være fordømt til en enda lavere livskvalitet.

11. Ineffektiv bruk av skattepenger.

Man forventer et positivt resultat av PACE fordi det allerede foreligger planer om å rulle ut kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi som en nasjonal strategi for behandling av ME/CFS. Det er ett av tre tiltak, som sammen med NICE guidelines og «Fatigue»-klinikker koster skattebetalerne mer enn 8.5 millioner pund, for behandlinger som er kjent for å være ineffektive og for å gjøre minst 50% av deltakerne verre!

Planen for pengene er allerede lagt, så det var aldri noen tvil om at resultatet fra PACE ville bli positivt… (altså at KAT/GTT er trygt og moderat effektive behandlinger for alle med ME/CFS, og bedre enn APT).

12. Psykiatrisk monopol

Det er allerede fremkommet i en leder i Lancet fra 1996 at psykiaterne har monopolisert forskning og behandling av ME/CFS, noe som viser seg ved blant annet med at de er i flertall i forskningskomiteer. Det er ikke mye som har endret seg på 15 år…

Noen avsluttende ord…

Jeg synes ikke denne studien forteller oss så mye nytt. At CBT/GET kan være fordelaktig for noen med noen utmattelsestilstander skal jeg ikke betvile. At aktivitet/bevegelse er bra, uten at man får symptomøkning, tror jeg er bra for ME-pasienter også. At det å ha et støtteperson gjennom for eksempel kognitiv terapi, for å håndtere en vanskelig situasjon, tror jeg alle langtidssyke kan ha nytte av. Om alle har bruk for afterdsterapi for å endre uhensiktsmessige tanker og atferd er jeg dog mer i tvil om.

Dessverre synes jeg det virker som om pasientene i England har mye tøffere rammevilkår når det gjelder psykiatrisering av ME-diagnosen, samt at det er vanskelig med trygde- og forsikringsytelser.

Les MER: WIKI om PACE trial

og

Magical Medicine – How To Make An Illness Disappear

Bilde: Money, Money and Money av MR-The-Outsider @ Deviantart

Advertisements