Trine Østelien har selv både ME og fibromyalgi, og med en ME-syk sønn på 12 år er det lett å skjønne at hverdagen kan være tøff. Da er det hyggelig å lese at hun har fått en oppmuntring som “Årets Mamma” i en konkurransen som CC og Oppland Arbeiderblad har utlyst.
Les den hyggelige historien om Trine under.
Faksimile: Oppland Arbeiderblad
Tusen takk, mamma!
Trond Lønstad
Gjøvik: Mandag fikk Trine Røstelien fra Torpa sin store drømmedag på CC Gjøvik.
Trine Røstelien fra Torpa ble kåret til «Årets mamma» i den store konkurransen som CC og Oppland Arbeiderblad utlyste i forbindelse med morsdagen 14. februar. Av rundt 200 forslag falt valget på Trine Røstelien. Det var hennes mor Bodil Røstelien som hadde meldt henne på. I brevet til juryen skrev hun at datteren som har diagnosen fibromyalgi og ME er ei livsglad og positiv jente som glemmer seg selv i omsorgen for andre. Hun er aleneforsørger for sønnen Mads Håvard, som også har diagnosen ME (kronisk utmattelsessyndrom).
Mandag fikk den glade vinneren nyte sin premie ? en «bli ny-dag» med kjendisstylist Kjetil Grimsrud.
Stylist for Jan Thomas
Vinneren forteller at hun ble kjempeglad da mamma Bodil ringte og sa at hun hadde vunnet.
- Jeg var ikke klar over at mamma hadde meldt meg på engang, men jeg er kjempetakknemlig for at hun gjorde det. Jeg har tellet dager og gledet meg til denne dagen, men det var ikke fritt for at jeg hadde sommerfugler i magen mandag morgen, innrømmer hun og smiler.
Og det skulle bli en lang dag på Gjøvik for Trine og mor Bodil. Allerede klokka 10 satte Trine seg i frisørstolen til Kjetil Grimsrud, som er ekte søndrelanding, men bor i Oslo og jobber som stylist i salongen til Jan Thomas. Kjetil hadde sett på mange bilder av vinneren og sett hvilken type hun var.
- Det var viktig å få fram hennes vakre personlighet med fargevalg i hår og sminke, avslører stylisten, mens hovedpersonen må sitte musestille mens Kjetil fester falske øyenvipper.
Ny fra topp til tå
Hilde ble stylet etter alle kunstens regler. Kjetil valgte en litt lysere hårfarge enn den hun hadde, og sminket henne i «hennes» farger. Etter nesten fem og en halv time i stolen var forvandlingen et faktum, og da gjensto det å finne klær til henne. Med dama på slep, loset Kjetil henne rundt i flere butikker der ny garderobe ble valgt ut.
Disse skoene er litt for høye og store, sier Trine mens hun prøver en rekke skopar. Til slutt falt valget på et par sko i slangeskinn.
Smykker, undertøy og vesker ble også prøvd og valgt ut før dagen var omme.
Rørt til tårer
Mor Bodil fulgte datteren som en skygge hele dagen, og legger ikke skjul på at tårene presset på titt og ofte.
- Dette unner jeg virkelig Trine. Hun tenker bestandig på andre før seg selv, men i dag har hennes store drøm gått i oppfyllelse, forteller Bodil.
Trine Røstelien vil helt sikkert minnes mandag 28. mars 2011 i lang tid.
- Denne dagen vil jeg alltid huske. Endelig fikk jeg en drømmedag og kunne tenke bare på meg selv, smiler hun.
Ydmyket ME-mamma
31/03/2011
Ja, det er kort vei mellom hyllest og hån! Jeg er selv ME-syk mamma med to alvorlig ME-syke barn. Jeg er for syk til å være i min lege-jobb, men heldigvis i stand til å yte mine barn den pleie og omsorg som jeg ser og vet er så viktig for dem. Men ikke alle ser det slik, i morgen skal jeg møte i barnevernet for å forsvare meg mot en bekymringsmelding om min omsorgsevne, som er påstått å forverre barnas tilstand. Det er vondt og ydmykende å bli møtt med slik uforstand!
Ydmyket ME-mamma
01/04/2011
Takk for din varme støtte SerendipityCat!!
MEN, hovedpoenget med min kommentar var at for ME-syke barn, er skjerming og omsorg i hjemmet foreløpig den eneste og viktigste behandling, inntil ny og mer biologisk retted behandling utvikles. Velment inngripen og tiltak kan lett bli en tilleggsbelastning som kan forverre situasjonen. Det er derfor helt vesentlig at slike tiltak ikke dyttes på, men at man har respekt for familiens sykdomsinnsikt og den spesielle verning av ME-syke barn trenger. En slik verning vil ofte inkludere sterke og tette bånd til hovedomsorgspersonen (mor), fordi barna i svært liten grad tåler nye ansikter og nye sosiale situasjoner. Og slike tette bånd vil ofte inkluderer nær fysisk kontakt som ikke er sykdomsforverrende, tvert i mot, men vesentlige for at organismen skal kunne heles!
Unge og uerfarne barnevernsansatte har ofte kun overfladisk ME-innsikt og representerer dessverre ingen trygghet for at slike hensyn ivaretas og respekteres. Derfor, vis varsomhet, heimevern er ofte det beste barnevern!
~SerendipityCat~
02/04/2011
Ut fra det jeg har sett og lært i kontakt med ME-pasienter og familier med ME-syke barn så kan jeg ikke si annet enn at jeg er helt enig med deg!
SINTEF-rapporten som kom nå i februar om helse- og omsorgstilbudet til ME-syke påpeker da også at for mange ME-pasienter er tilrettelegging og behandling i hjemmet det eneste alternativet, da mange er for syke til å være på sykehus. Kommunene/helseforetakene er pålagt av Helsedirektoratet å ha et behandlings- og omsorgs-tilbud for ME-pasientene, men det ser det jaggu ikke opp som de tar på alvor, når de ikke kan gi alvorlig syke behandling i hjemmet der det er nødvendig.
ME syk
15/02/2012
I mars var ikke den ME syke gutten 12 år, men 17. i skrivende stund er han 18 år, han ble ME syk som 11 åring, Så han er nok ikke 12 som det dere skriver. er uansett gammelt nytt, men kom ikke over det før nå