Selve artikkelen handler generelt om influensavaksiner og folk som har blitt syke av denne. Prof. Nyland er også intervjuet:
I 2010 har han fått tre nye pasienter som alle har tatt vaksine mot svineinfluensa. Nyland mener ingen ting annet enn vaksinen kan forklare utviklingen av sykdommen.
- Det er tidsmessig sammenheng mellom vaksinen og utviklingen av ME. Pasientene har fått symptomer på ME i løpet av de åtte første ukene etter vaksinasjonen. Vi har ikke funnet noe annet enn vaksinen som kan forklare utviklingen av ME hos disse tre personene, sier Nyland.
~~
Ett år siden vaksinehysteriet
I ettertid ser vi at vaksinen var unødvendig.
eivind.kristensen@fvn.no – 38 11 34 01
…Hvis vi hadde sagt at «sorry, dere får ikke noen vaksine», så ville folk protestert. Er det en tidsmessig sammenheng mellom ME og svineinfluensavaksinen, kan det være grunnlag for å kreve erstatning.
Fædrelandsvennen 24. oktober i fjor: – Friske mennesker bør se det som et samfunnsansvar å ta vaksine, sier Pål Friis, klinikksjef ved Sørlandet sykehus.
Han advarer. Vi må beskytte oss selv, men vel så mye må vi ta vaksinen for å hindre spredning av smitte.
- Vi kommer til å få flere dødsfall på Sørlandet, sier klinikksjefen til avisa.
Ett år etter er meldingen like klar fra den frittalende overlegen. Men nå er Friis gått av som klinikksjef – og budskapet er et annet:
- I ettertid ser vi at vaksinen mot svineinfluensa var unødvendig. Det scenariet vi var pålagt å planlegge for i fjor, var kolossalt overdrevet. Dette var en mild influensa som tok noen få unge liv. En vanlig sesonginfluensa tar flere liv, sier han til God Helg.
i garasjen sin på Langenes i Søgne. Rundt ham står flere store slipemaskiner. De er godt brukt. Trestøvet ligger fortsatt klistret til dem. Nå har de ikke durt over noen gulv på ti måneder. Det var ikke slik den aktive pensjonisten hadde sett for seg året 2010.
- Er du sint?
Kerlefsen trekker pusten.
- Nei, jeg er ikke det. Men det er litt vemodig, sier han forsiktig.
- Jeg håper at jeg en gang kommer tilbake igjen, sier Kerlefsen.
I april i fjor kom de første bildene, illevarslende bilder av folk med munnbind på vei til sykehus. Helsepersonell i heldekkende drakter som desinfiserte
Over hundre mennesker var allerede døde. Viruset som gjorde dem syke, er en variant av det som hver høst gjør at mennesker over hele verden går ned for telling.
Men dette viruset spredde seg svært raskt.
I ukene som fulgte dukket et fremmedord opp i norske aviser: Pandemi. For første gang på 41 år erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at vi stod overfor en epidemi som ville ramme hele verden. Norske og andre lands helsemyndigheter ble bedt om å gjøre seg klare for vaksinasjon av hele befolkningen.
På en pressekonferanse i slutten av april dro helseminister Bjarne Håkon Hanssen og helsedirektør Bjørn Inge Larsen parallellen til spanskesyken. 1,2 millioner nordmenn kunne i verste fall bli smittet 13.000 kunne dø.
Det var likevel ingen grunn til frykt.
- Vårt land er godt forberedt, sa en alvorlig Bjarne Håkon Hanssen.
Men alt gikk ikke på skinner.
Snart kom også oppslagene om at svineinfluensaen hadde krevd flere norske liv.
flyr gjennom lufta oktober 2009 står smittevernlege i Kristiansand, Dagfinn Haarr fram NRKs Redaksjon 1 og etterlyser handling. Han har skrapt sammen det som er av pensjonerte leger og sykepleiere. Alle er klare til å stikke sprøyter med influensamedisinen Pandemrix. Problemet er at vaksinen ennå ikke er på plass.
Ett år etter oppsummerer den kjente legen.
- Vi fikk virkelig kjørt oss, sier Haarr.
- Jeg opplevde det som veldig skummelt i starten. Vi fikk skremmende tall fra Mexico, og etter norske forhold var det mange nordmenn som ble syke og døde, sier han.
vaksinasjonen i gang over hele Agder. I Hægebostad stiller folk seg i kø halvannen time før helsesenteret åpner. Der blir 400 mennesker vaksinert på en dag.
På sykehuset i Kristiansand blir en toåring det tiende dødsofferet for svineinfluensa i Norge. Han hadde en alvorlig medfødt sykdom.
Eiliv Kerlefsen ble pensjonist for noen år siden, men jobber på denne tiden i fjor likevel fulle dager med å slipe gulv. Furu eller parkett – bare ring Eiliv, sier folk i Søgne. Når ukedagene ikke strekker til, sliper han også i helgene.
Det blir midten av desember før han setter seg i varebilen og kjører de ti minuttene fra Langenes til Søgne legesenter for å bli vaksinert. Siden han har passert 70 år tar han ingen sjanser, selv om han har hørt at det først og fremst er yngre mennesker som ser ut til å dø av svineinfluensa.
- Jeg tok vaksinen for å være sikker på å ikke bli syk, sier Kerlefsen i dag.
- Men det ble du?
- Ja, til de grader.
I januar i år, få uker etter sprøytestikket, begynner Kerlefsen å føle seg veldig dårlig. Han må raskt avvise alle som ringer om gulvsliping.
- Jeg ble totalt utslått, og kunne sove 24 timer i døgnet. Kona mi trodde jeg skulle dø, sier han til God Helg.
Kerlefsen tar seg til leggene.
- Jeg hadde ingen kraft i beina, de kunne ikke brukes til noe, sier han.
Eiliv Kerlefsens har fritatt sin fastlege, Frank Andersen, for taushetsplikten. Dr. Andersen sier at Søgne-mannen i dag ikke har noen diagnose som fullt forklarer tilstanden hans.
- Undersøkelser av lungene til Kerlefsen har vist spor av det som kan være påvirkning av asbest, og hjerteundersøkelsen har også vist mindre forandringer i hjertefunksjonen. De påviste forandringene er sannsynligvis ikke nok til å forklare tilstanden hans, sier Andersen.
Fastlegen kan ikke utelukke at det er vaksinen som er delansvarlig for symptomene hans, men har ikke holdepunkter for dette.
- Jeg er overbevist om at det er vaksinen, sier Kerlefsen selv.
universitetssykehus lytter nøye når God Helg forteller om Søgne-mannen. Han kjenner ikke Kerlefsen, men har hørt lignende historier flere ganger det siste året.
- Jeg vil gjerne komme i kontakt med denne mannen for å undersøke ham. Det kan høres ut som om det er et nytt tilfelle av ME etter vaksinen, sier Nyland.
Bergensprofessoren er landets fremste ekspert på ME, også kalt utmattelsessyndrom. Pasientene hans er helt friske mennesker som i løpet av kort tid har fått redusert sin arbeidskapasitet drastisk, gjerne med 70 til 80 prosent.
- Du kan sammenligne det med bjørn som går i hi om vinteren. Bjørnens kropp tømmes for energi, uten at den er syk, beskriver Nyland.
I 2010 har han fått tre nye pasienter som alle har tatt vaksine mot svineinfluensa. Nyland mener ingen ting annet enn vaksinen kan forklare utviklingen av sykdommen.
- Det er tidsmessig sammenheng mellom vaksinen og utviklingen av ME. Pasientene har fått symptomer på ME i løpet av de åtte første ukene etter vaksinasjonen. Vi har ikke funnet noe annet enn vaksinen som kan forklare utviklingen av ME hos disse tre personene, sier Nyland.
I Norge har kun en til to per 1000 innbyggere sykdommen. ME ikke lar seg påvise med en vanlig blodprøve. I stedet må pasientene observeres og i stor grad selv fortelle om hvordan de føler seg. Det byr på problemer.
- Mange av mine pasienter har tidligere blitt møtt med at det er psykologiske årsaker til utmattelsen, mens min forskning viser at ME skyldes medisinske årsaker, sier Nyland.
De fleste av hans pasienter er mellom 20 og 40 år, men tidligere har han hatt en ME-pasient som var 82 år. Hun hadde utviklet sykdommen etter å ha tatt vaksine mot den vanlige sesonginfluensaen.
blir ikke overrasket når God Helg ringer ham.
- Dette har jeg ventet på, sier Haarr, og tar seg en pause fra pasientene på kontoret for å forklare.
- Når millioner av mennesker er blitt vaksinert, vil det normalt være noen av disse som får ME, MS og narkolepsi.
Haarr vil ikke avvise at noen er blitt syke av vaksinen, men er likevel kritisk.
- Det er veldig vanskelig å snakke om årsak og virkning i medisin. Naboen din kan røyke akkurat like mye som deg, ha akkurat de samme genene, og så får han hjerteinfarkt, ikke du, sier Haarr.
I tillegg trekker han fram at vaksinen kom på et tidspunkt der mange fikk infeksjoner.
- Disse menneskene kan ha blitt syke på grunn av et samspill mellom ulike infeksjoner, som forkjølelse og mage-tarm-infeksjon, sier Haarr.
Alle meldinger om bivirkninger etter Pandemrix-vaksinen samles hos Statens legemiddelverk i Oslo. 2,2 millioner nordmenn tok vaksinen. Til nå er det meldt inn bivirkninger for 1137 personer. Av disse er 299 havnet i kategorien «alvorlige bivirkninger».
11 dødsfall er rapportert, men Legemiddelverket sier det ikke er påvist en sammenheng med vaksinen. Heller ikke for andre alvorlige bivirkninger er det påvist en sammenheng, men Legemiddelverket sier dette nå undersøkes.
Professor Harald Nyland har ennå ikke meldt inn sine til sammen åtte ME-tilfeller, derfor viser oversikten bare ett slikt tilfelle.
Preben Aavitsland på kontoret til Dagfinn Haarr i Kristiansand. Han har permisjon fra jobben som avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet. Men nå er han i slag.
- Det er en fødselsdagsgave til barnet i magen, sier han. Aavitsland han tatt med seg sin gravide samboer til Haarrs kontor. Når smittevernlegen finner fram vaksinesprøyta, står Fædrelandsvennens fotograf klar med kameraet.
- Jeg hadde gjort dette uansett om jeg var sammen med Preben eller ikke, understreker Aavitslands samboer Christeen Haga før også hun lar seg vaksinere.
I dag forklarer Aavistland at han ringte flere medier for å skape litt «blest».
- Det var mye snakk om at gravide ikke turde å ta vaksinen, og påstander om at vi på Folkehelseinstituttet ikke turde å ta den selv. Dette bildet skulle være et konkret bevist på at det var trygt, sier Aavitsland til God Helg.
Han mener fortsatt at det var helt riktig å starte massevaksinasjon i Norge. De handlet om å gi et tilbud til risikogruppene, gravide og folk med hjerte- og lungesykdommer. Så kom opplysningene fra New Zealand og Australia der mange friske mennesker ble alvorlig syke etter at de var blitt smittet.
- Da mente vi at også vanlige folk burde få tilbud om å beskytte seg mot en så alvorlig sykdom, på samme måte som at refleks og bilbelte kan redusere farer, sier Aavitsland.
45 prosent av Norges befolkning tok vaksinen.
- Hvis vi hadde sagt at «sorry, dere får ikke noen vaksine», så ville folk protestert, sier Aavitsland.
egen rapport om svineinfluensaen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener «farene ved pandemien innledningsvis ble noe overdimensjonert». Men de mener det ikke er grunn til å kritisere massevaksinasjon eller bruken av vaksinen Pandemrix
Tidligere klinikksjef Pål Friis ledet arbeidet med å gjøre Agder-fylkene beredt for viruskamp. Sykehusene mottok 14 nye respiratorer til 10,4 millioner kroner og gjorde seg klar for å behandle 170 pasienter samtidig.
- Evalueringsrapporten kommer med mild kritikk. Jeg ville brukt relativt sterke ord, sier Friis i dag.
- Vi forberedte oss på et større antall innleggelser i Agder enn i hele New Zealand, og der var epidemien allerede over, sier Friis.
- Men likevel gikk du hardt ut i Fædrelandsvennen og mente det var et «samfunnsansvar » å ta vaksinen?
Friis blir stille i andre enden av telefonen. Så ber han om å få lest opp sitatene fra i fjor.
- Det er klart at alle ble påvirket av den opphausete stemningen, og heller ikke jeg var upåvirket av det. Men vi leger i beredskapsledelsen på sykehuset trodde ikke på omfanget av hva vi planla for. Det var jo helt vilt.
- Hvorfor tror du faren ble så overdrevet?
- Vi kan spekulere på hva det betydde at det var valgkamp. Det gjorde seg godt å fremstå handlekraftig, sier Friis.
Overlegen legger til at han synes norske journalister var påfallende lite kritiske til politikere og helsemyndigheter når det sto på som verst i fjor.
at pandemien var over. Samtidig kom det fram at flere av ekspertene som ga råd til WHO under svineinfluensaen, hadde bånd til legemiddelindustrien. De hadde mottatt støtte fra de samme de store vaksineprodusentene.
- Selvfølgelig jobber legemiddelindustrien med alle midler for å få solgt sine produkter. Så er spørsmålet om rådgiverne til WHO var tilstrekkelig uavhengige, sier Pål Friis.
Han synes det nærmer seg en skandale at navnene på WHOs rådgivere ble holdt hemmelig under pandemien.
- Denne vaksinen ble tatt i bruk uten de ordinære sikkerhetskontrollene som blir gjort når vanlige vaksiner slippes ut. Da er det uhyre viktig at det er full åpenhet om faglige rådgiveres forhold til industrien.
Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet sier til God Helg at Pandemrix var testet og godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter og prøvd ut på mennesker. Og vaksinen var tatt i bruk i andre land før den ble brukt i Norge.
- Men det er først når et nytt legemiddel er gitt til flere hundre tusen mennesker at eventuelle sjeldne bivirkninger kan oppdages. De kan ikke oppdages før medisinen tas i bruk, sier han.
vært framme før. Også i 1976 fryktet amerikanske myndigheter at et utbrudd skulle få like dødelige konsekvenser som spanskesyken. 25 millioner amerikanere ble vaksinert før faren ble avblåst.
I ettertid utviklet noen hundre av dem den alvorlige nervesykdommen Guillain-Barré. Så langt har Legemiddelverket i Norge registrert fem tilfeller av Guillain-Barré som bivirkning etter Pandemrix.
Ifølge professor Harald Nyland ved Haukeland universitetssykehus er Pandemrix og vaksinen fra 1976 av samme type.
- Dette er vaksiner som virker immunologisk, der kroppen skal produsere beskyttende motstandsstoffer, sier Nyland til God Helg.
Han sier også at ME og Guillain-Barré har fellestrekk, begge utløses av infeksjoner – og av vaksiner. Ifølge Legemiddelverket forskes det nå for å avklare en mulig sammenheng mellom Guillain-Barré og Pandemrix. De forsker ennå ikke på ME.
Finnes det en sammenheng, kan det få konsekvenser.
Harald Nyland er sakkyndig vitne i rettssaken som den ME-syke tobarnsmoren Anne May Eknes (34) har anlagt mot staten. Hun krever erstatning fordi hun utviklet sykdommen etter å ha tatt vaksine mot meningokokk da hun gikk på ungdomsskolen.
- Er det en tidsmessig sammenheng mellom ME og svineinfluensavaksinen, kan det være grunnlag for å kreve erstatning, sier Harald Nyland.
opp trappa til loftet. Det går ikke raskt, men etter flere måneder klarer han det i alle fall igjen. På loftet har han et hobbyrom hvor han bygger modellbåter, nøyaktige kopier av skuter som en gang tilhørte familien hans.
- Nå går det i alle fall den rette veien, sier Kerlefsen og smiler forsiktig,
Som mange andre denne høsten, har han fått tilbud om vaksine mot den ordinære sesonginfluensaen. Og i år skal denne også virke mot svineinfluensa.
Eilif Kerlefsen retter seg opp i sofaen.
- Jeg kommer til å si nei.
Publisert 01/11/2010
0